11 dager på Haraldsplass - Godt å være hjemme igjen

12/05/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Natt til mandag 02 desember fikk jeg igjen en episode med langvarig høy puls. Etter først en tur for EKG på legevakten og opptrapping av betablokkere drog jeg hjem og slappet av på sofaen. Rundt klokken 11 gikk pulsen i været igjen sammen smerter i brystet og kvalme og da jeg besvimte på vei til toalettet var det klart for ny tur med blålys til Haraldsplass.

Heldigvis kom Beathe opp og ventet med meg til ambulansen kom og det var veldig betryggende for jeg var ikke særlig høy i hatten. Da det dukket opp 2 ambulanser ble det fort trangt og actionfylt i den lille stuen på Meland :). Igjen var EKG'en ok i forhold til hjerteinfarkt men pga smertene i brystet og at jeg hadde svimet av ble det full fres til byn.

Siden mandag har jeg ligget med ulike typer hjerteovervåkning og telemetri samt tatt en hel haug med ulike blod og urin tester, CT og MR. De har fått nye målinger på hjerterytmefeilen, noen korte hjertestopp og SVT skiftninger. Sammen med at jeg synes bruken av betablokkere ikke har vert noen god opplevelse har legene på Haraldsplass nå sent en henvisning til operasjon på Haukeland for ablasjon med høy prioritet som KAN kurere hjerterytmefeilen.

Full overvåkning på Haraldsplass
Etter 10 dager på Haraldsplass er jeg endelig hjemme igjen og forhåpentligvis har jeg nå fått rette medisiner og dosering for å holde kontroll på blodtrykket. Det var fortsatt skyhøyt da jeg ble lagt inn igjen og har vert oppe i 220/145 flere ganger under oppholdet. De har fulgt veldig nøye med meg og jeg har til tider tatt BT måling hver time natten igjennom for å se hvordan trykket var under hvile.

I tillegg har legene slitt med medisinering mot anfallene av høy puls. Problemet er at jeg også har ekstremt lav hvilepuls, spesielt på natten da jeg har vært nede i 22 bpm! Det er derfor problematisk å gi betablokkere om kvelden da disse senker pulsen ytterligere. Dette er også en av grunnene til at de nå vil fremskynde operasjonen på Haukeland slik at jeg forhåpentligvis kan kutte ut betablokkere også om morgenen. I tillegg vil jeg holdes under oppsikt når det gjelder den lave hvilepulsen og det er muligens noe de vil gjøre noe med over tid.

Etter å ha hentet medisiner i går ble det fort klart at det bare var å investere i en boks til å oppbevare de i. Sammen med multivitaminer og trankapsler blir det en fin liten samling!

Da var det bare å investere i en pilleboks!
Så hvordan vil alt dette påvirke meg? Forhåpentligvis så lite som mulig! Men det er jo ikke til å komme utenom at jeg må ta sykdommen til etterretning og det er viktig for meg å huske på at de nærmeste rundt meg også er påvirket.

Heldigvis er trening og fortsatt vektnedgang ting som vil hjelpe å holde meg frisk. Jeg har vært redd for å få restriksjoner på trening, men heldigvis kan jeg trene nesten som normalt. Den eneste "restriksjonen" er at jeg ikke får dra på lange, over 2 timer, sykkelturer der jeg er "langt" hjemmefra på egenhånd. Det betyr altså at jeg må være flink å lure andre treningslystne syklister med på langturene :). Det er altså mulig jeg må droppe å starte kl 06:00 om morgenen ;). Ellers har fysioterapeut sagt at det er en fordel om jeg har styrketrening i tillegg til kondisjonstrening, noe Truls også har sagt mange ganger men som jeg aldri har kommet skikkelig i gang med. Forhåpentligvis kommer jeg meg igang med det nå fremover :)

Må lurer andre treningsglade syklister med på langturene.
Det blir sikkert ikke vanskelig :)
Når det gjelder kostholdet så skal jeg bare fortsett med det jeg har gjort de siste 3 årene med å lage mye av maten fra bunn av. På den måten har man bedre kontroll på hva man får i seg og det er lettere å kontrollere energiinntaket både med tanke på mengde og sammensetning. Man får da ofte også en mer saltfattig diett som vil være bra for meg :)

Siden det er torsdag i dag, så blir det langkjøring med Truls hos StudioNOR. Der er jeg hverken alene eller langt fra folk :). Det kribler i hele kroppen og jeg gleder meg til en treningsøkt igjen etter 11 dager i sengen!

Knut


0 comments:

Sykkelen klar for vintersesongen

11/28/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Forrige uke var vinteren over oss og det var på tide å gjøre sykkelen klar for vintersesongen siden jeg har planer om å få en god del sykling ute vinteren igjennom uten å måtte lete etter bar asfalt slik jeg gjorde med Kristoffer tidlig på våren i år.

Etter litt frem og tilbake og lesing på nettet endte jeg opp med å kjøpe Schwalbe Marathon Winter 240 hos XXL i Åsane og ungene synes det var stor stas å hjelpe pappen med å sko MTB'en med nye dekk :)

Kidsa synes det var superkult å hjelpe til å montere piggdekk :)

Når jeg i tillegg fikk ny superlykt på 1400 lumin fra Magicshine til farsdagen så ble dette storveis :) Ingen skal si at sykkelen ikke synes ute i vintermørket :)


Med sykkelen riktig utstyrt så er det bare for syklisten å kle seg varmt nok og så kan vi nyte fine turer selv om snøen kommer. På test turen var jeg ute i -2 grader i 1 time og 50 minutter uten å fryse nevneverdig. Ble litt kald på tærne på slutten så det må jeg se om jeg finner en løsning på. Nøkkelplaggene for å holde seg varm er selvsagt ull. Jeg bruker 2 lag ull fra topp til tå, men med Assos sykkelbuksen under. Utenpå har jeg en lang termo sykkelbukse, fleece jakke og vann og vindtett sykkeljakke. På beina bruker jeg ullsokker pluss termosokker som Janicke skaffet i skoene og vindtrekk utenpå. Tærne er mye i ro under en sykkeltur og ble som sakt kalde på slutten så jeg må komme opp med en god plan for å prøve å holde de litt varmere fremover.

Vinterbekledning UNDER yttertøyet :)

Det var en annen opplevelse å sykle opp Grågotna i stupmørket og no er det bare å se frem til mange gode opplevelser på sykkelen på vinterstid også :).

Grågotna by Night


0 comments:

Status - Mye mengdetrening

11/19/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Det har ikke blitt så mye blogging i det siste, har rett og slett ikke tatt meg tid til å skrive noe. Det har vert litt hektisk med jobb, NFF C-Trener kurs, og andre ting å tenke på men no prøver jeg igjen :)

Det har blitt mye mengdetrening i oktober og november. Jeg hadde meg en ny runde til Haraldsplass i begynnelsen av oktober etter en ny episode der jeg fikk veldig høy puls. Det startet under en rolig gåtur der pulsen, nær sagt som vanlig, ble plutselig veldig høy. Dette pleier å gå over etter 2-3 minutter, men denne gangen gav det seg ikke. Jeg la meg i sengen da jeg kom hjem men etter å hatt 160-180 i puls i over en time ringte jeg legevakten. 10 minutter senere var jeg på vei til Haraldsplass med blålys.

Igjen ble jeg lagt på hjerteovervåkning og fikk registrert 2 nye episoder det neste 48 timene og no var det ingen vei utenom å starte på betablokkere. Legene har vært litt avventende frem til no fordi jeg er såpass ung, godt å høre, og det kan påvirke trening og vektnedgang negativt og siden jeg fortsatt bør ned en god del kilo har det ventet i det lengste med å starte meg opp på betablokkere. Men jeg er fast bestemt på at jeg skal fortsette å trene og dermed også klare å fortsette ned i vekt.

Jeg startet altså på betablokkere og det ble fort klart at jeg må bli litt kjent med kroppen min på nytt, treningsmessig. Pulsen har blitt en god del lavere, vanskeligere å få opp og jeg må varme opp mer og bedre enn det jeg har vert vant til tidligere, spesielt før intervalløkter. På den andre siden, har jeg ikke hatt flere tilfeller der hjerterytmefeilen har slått inn, i alle fall ikke som jeg har kjent.

Jeg har ikke kjørt en skikkelig makspuls test enda men justert puls sonene mine litt etter følelsen jeg har hatt på trening. Må manne meg opp til å ta en skikkelig makspulstest igjen.

Jeg har nok, uten at jeg har innrømmet det høyt, vert litt urolig og ikke like trygg på hvor hardt jeg kan trene så det har neste automatisk blitt mye mengdetrening. Det er godt å kjenne på at lysten til å trene fortsatt er tilstede og det kribler utålmodig i kroppen om det går for mange dager mellom hver økt. Oppsummeringen i etter oktober viste 30 treningstimer så mengden er det ikke noe å si på. Nå må jeg prøve å legge inn litt mer kvalitet også :), både når det gjelder styrketrening og intervalløkter.

Vekten har også stagnert og gått litt oppover uten at jeg har skeiet ut når det gjelder kostholdet, men jeg har heller ikke vært veldig strikt. Det må jeg gjøre noe med slik at jeg kan snu den dårlige trenden på vektgrafen som jeg oppdaterer her en gang i uken.

Målet no er å komme inn i enda bedre rutiner på kostholdet og å komme i gang med intervalløkter og styrketrening igjen.

Men så lenge jeg ikke er blitt skremt fra å trene så er det bare snakk om å justere litt :)

Knut

0 comments:

Hjertetrøbbel

10/10/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Dette ble en litt tung post på mange måter, men som vanlig ser jeg på det som en motivasjon å være åpen om hvordan det går med prosjektet mitt for å komme i bedre form og gå ned i vekt.

Som mange vet ble det en tur på Haraldsplass Sykehus i april etter årets første sykkeltur med Nordhordland Sykkelklubb og jeg skrev litt om opplevelsen her.

http://big-man-changing-no.blogspot.no/2013/04/arets-kjekkeste-sykkeltur-brastopp.html
http://big-man-changing-no.blogspot.no/2013/04/tatt-kroppen-tilbake-siste-langkjring.html

Problemet med plutselig høy puls har vedvart og på torsdag var jeg tilbake på Haraldsplass for å kjøre en 24 timers EKG måling hjemme. Det var da også viktig å inkludere en normal treningsøkt så det passet jo supert at det er langkjøring med Truls om torsdagene :). Det er ikke noe problem å pushe det lille ekstra når Truls motiverer med god musikk igjennom 90 minutter :)

Selv om det var litt ubehagelig med alle ledningene så gikk det greit å gjennomføre treningen og det ble en fin, hard økt slik jeg liker det. Det var litt "godt" att pulsklokken viste, som vanlig er blitt, plutselig høy puls under nedkjøringen og uttøyningen. Godt i den forstand at jeg nå visste at jeg hadde målingen på EKG apparatet også, og ikke bare på puls klokken.

Fredag morgen var det inn på Haraldsplass for å ta av EKG apparatet. Det ble en del venting mens legene analyserte dataene før turen gikk til ultralyd av hjertet. Under ultralyden fortalte legen at han var hjertelege med spesialitet i hjerterytme forstyrrelser, og at de hadde funnet hjerterytme forstyrrelser flere ganger på 24 timers EKG'en (SVT), og ikke bare under trening. På ultralyden viste det også at jeg hadde lekkasje mellom bakre og fremre hjertekammer på venstre side samt venstre ventrikkel-hypertrofi ( fortykket hjertevegg ) samt høyt blodtrykk på blodtrykkmålingen.

Jeg følte meg nokså liten der jeg lå på benken og må nok ha sett rimelig bekymret ut for legen tok seg nå god tid til å forklare.

Venstre ventrikkel-hypertrofi er ikke bra og vil være farlig over tid, men det er ikke kommet til et irreversibelt stadie enda. Dette er forårsaket av at kroppen kompenserer for høyt blodtrykk, samt en stor kropp. Jo større kropp jo mer kraft trengs for å pumpe blodet rundt i kroppen. De gode nyhetene er at livsstilsomleggingen jeg startet for 2 og ett halvt år siden er akkurat det jeg nå må fortsette med. Sunt kosthold og mye god trening. Jeg må i tillegg starte med blodtrykksmedisin for å få et normalt blodtrykk.

"Effektiv blodtrykksbehandling gir både reduksjon av hypertrofi og endring av venstre ventrikkels geometri, noe som reduserer faren for utvikling av hjertesvikt. Resultater fra LIFE-studien har vist at reduksjon av EKG-tegn til venstre ventrikkel-hypertrofi under antihypertensiv behandling har gunstig prognostisk betydning" http://tidsskriftet.no/article/993594

"Supraventrikulær takykardi (SVT) er en fellesbetegnelse på mange former for arytmi som oppstår i forkammerne (supra betyr over). SVT arter seg vanligvis som anfall med hurtige hjerteslag som begynner og slutter plutselig, og som kan vare fra sekunder til dager. De starter ofte når elektriske impulser fra umodne hjerteslag finner en snarvei til AV-knuten og kommer den normale sinus-impulsen i forkjøpet. SVT kan forårsake en puls på 140-200 slag per minutt. Selv om tilstanden vanligvis ikke er livstruende i et ellers normalt hjerte, kan symptomene fra det "løpske" hjertet oppleves ganske sterkt." http://nhi.no/

SVT er altså ikke farlig, men er ubehagelig, spesielt dersom det varer 2-3 minutter som jeg har opplevd under trening. Heldigvis kan dette både medisineres for og opereres for. Operasjon, er som vanlig ikke gunstig og gjøres bare dersom jeg har store ubehag over lengre tid.

Siden jeg har både SVT og høyt blodtrykk finnes det medisiner som kan behandle begge deler og jeg har nå startet på slik medisin. I en periode fremover har jeg fått beskjed om å trene på lav intensitet, sone 1-2, så det blir ikke intervalløkter eller BoxFit timer på en stund. Men med tålmodighet over tid vil jeg få medisinene og dosene rett og kan gå tilbake til normal trening igjen :)

Lekkasje mellom bakre og fremre hjertekammer på venstre side er såpass liten enda at den skal bare holdes under oppsikt for å se om den utvikler seg.

Alt i alt var dette mye informasjon å prosessere, men legen kunne betrygge meg med at jeg ikke trengte å bekymre meg unødig selv om jeg må ta dette veldig seriøst! Heldigvis har jeg fått veldig bra rutine på kosthold og trening slik at jeg ikke starter på scratch når det gjelder livsstil. Jeg kommer nok likevel til å være enda mer nøye med hva jeg putter i munnen og å komme meg ut og på trening. Fokus har til nå vært på å å gå ned i vekt og å komme i bedre form. Nå har jeg fått en ny stor motivasjon, jeg skal holde meg frisk, få ett sunnere hjerte og sørge for at jeg får vokse gammel sammen med min kjære og de to fantastiske kidsa vi har :)

Så det blir nok mange gode sykkelturer og mye trening med de flotte instruktørene, Truls Berntsen og de andre PT'ene på Sprek og Blid StudioNOR treningssenter fremover også. Uansett hva man er ute etter treningsmessig, hvilken form man er i, og størrelsen på kroppen tror jeg man alltid føler seg velkommen på StudioNOR og jeg er sikker på at jeg kommer til å bli godt "tatt vare på" fremover også. Den flotte gjengen med ansatte og trengsglade medlemmer skaper et veldig godt treningsmiljø som jeg trives i. Det har vert en stor inspirasjon frem til nå, og kommer til å spille en viktig rolle fremover også :)

BigManChanging

0 comments:

Utvider sykkelsesongen - Kjøpt MTB

10/04/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Min kjære fant en MTB sykkel på tilbud på InterSport og da bare måtte jeg slå til :) Har hatt lyst på MTB en stund for å utvide sykkel sesongen :). Spesielt etter våren 2013 frister det med en litt mer anvendelig sykkel når været ikke er på raceren sin side :)




Første turen gikk hjemmefra via gamle postveien til Åsane og hjem via Salhus. Det var en veldig bra forandring å sykle litt uvante veier og jeg gleder meg til å la MTB'en få kjørt seg i høst og vinter :)

Regn ikke så "farlig" nå. MTB'en likte det bedre en raceren :)

Over "toppen" på postveien fra Falkanger til Åsane
Bratt ned mot Åsane igjen

0 comments:

BoxFit 60 - Hardt men utrolig kjekt :)

9/16/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

I dag var det igjen mandag og klart for BoxFit 60 med Marcel etterfulgt av Spinn45 3x9 intervall med Truls.

BoxFit60 timen var som sist utrolig artig. Skal prøve å få tatt noen bilder under den timen en dag og skrive litt mer om den. No vil jeg bare si at om du vil ta deg helt ut, svette godt, og få ut litt frustrasjon så er dette timen for deg.

På intervall økten til Truls etter BoxFit timen var det umulig å komme høyere enn 86% og kroppen var nokså tung. Når jeg sjekket puls profilen for BoxFit timen når jeg kom hjem forstod jeg hvorfor :). Marcel er flink til å få oss til å skvise ut ALT i denne timen :)

Blir rolig trening ett par dager no :)




0 comments:

Så var det klart for oppkjøring mot 2014 sesongen :)

9/13/2013 Knut Einar Moldekleiv 2 Comments

Så var September og regnværet her igjen og sesongens to store mål fullført med Bergen - Voss og Voss - Geilo. Det har vert en utrolig kjekk vår og sommer med mange gode trenings opplevelser med venner og kjente på StudioNOR og ute på sykkelen.

Det er blitt mange turer til Skjelanger, NH-Rundt, Vågsboten - Risnes og Os Rundt. Spesielt godt husker jeg en utrolig kjekk tur på 13 mil Os Rundt med, Anita, Jerry, Marit, Marit, Målfrid og Svein i rolig tempo og med Jerry som spanderte nystekte boller på Os :). Da gjorde det liksom ikke så mye at været ikke var det beste :)



Jeg hadde 3 sykkel mål for 2013 sesongen:
  • Bergen - Voss under 6 timer
  • Fullføre Voss - Geilo
  • Holde StudioNOR gruppen under NH - Rundt til sluttid på 2:50
Resultatene viser at jeg klarte alle 3 målene:
  • Bergen - Voss: 5:56
  • Voss - Geilo: 8:16
  • NH-Rundt i mål med StudioNOR på 2:52
Voss - Geilo ble den desidert største utfordringen og det er dette løpet som setter standarden for oppkjøringen til neste sesong. Under årets ritt veide jeg nøyaktig 115 kg, det var nok 10 kg mer enn det jeg hadde håpet på men jeg har ikke vert flink nok eller prioritert dietten slik jeg burde dersom jeg skulle veid mindre mot slutten av sesongen. Det må jeg gjøre noe med i vinter slik at stigningen fra Eidfjord til Dyranut blir betraktelig letter neste år :)

Planer og mål for Høsten 2013:

Første september skulle oppkjøringen mot neste sykkelsesong startet for alvor for min del og jeg kom igang med styrketrening og intervalløkter på StudioNOR. Denne uken skulle det vært ny PT time med Truls Berntsen som jeg så veldig frem til siden der en en stund siden sist. Dessverre har jeg ligget i sengen med et magevirus som slo meg helt ut :( men er nå tilbake på beina og krysser fingrene for at jeg er ferdig med slikt for vinteren :)   

Planen er å kjøre mye styrketrening frem mot jul samtidig som jeg opprettholder sykkel spesifikk trening på rulle og langintervaller på StudioNOR. For å gjøre høstens trening litt mindre monoton håper jeg å få inn litt "alternativ" trening også. Etter Voss - Geilo foreslo Truls at jeg skulle prøve meg på en BoxFit 60 time med Marcel på StudioNOR og det var utrolig kjekt :). Som pulsprofilen under viser er dette en super "gi alt" time så denne håper jeg får fast plass utover høsten :)

30 min oppvarming + 60 min BoxFit med Marcel på StudioNOR

Målet for høsten er at vekten hjemme, og hos Truls på StudioNOR skal vise tosifret før 1. Januar 2014. Det betyr at jeg må gå ned ca 1 kg i uken frem mot nyttår. For å nå det målet må jeg være disiplinert både med trening og kosthold. For å hjelpe meg å holde fokus skal jeg prøve å skrive litt oftere på bloggen både om treningen og kostholdet mitt. I tillegg legger jeg ut vektkurve med veiing hver mandag morgen. Er litt letter å holde seg i skinnet når "alle" kan følge med :)

Så da er det bare å glede seg over at høsten er her :)

Knut

2 comments:

Voss - Geilo 2013 ble ett blodslit

8/26/2013 Knut Einar Moldekleiv 2 Comments

Så var første Voss - Geilo over og her er min opplevelse og den ble litt lang denne her, akkurat som rittet :)

Kristoffer, Terje og jeg drog til Voss fredag ettermiddag. Vi skulle overnatte på Terje sin hytte slik at vi fikk en rolig start på dagen lørdag morgen istedenfor å måtte kjøre tidlig hjemmefra. Vi fikk også tid til en rolig gjennomkjøring av starten på løypen fra Voss til Skjervet fredags kveld og jeg ble overbevist om at det lett kunne gå veldig fort oppover de første 15 km dagen etter. Det ville være viktig å få en skikkelig oppvarming før start.

Vi kunne sove til 07:30 lørdag morgen og jeg var uthvilt og kroppen føltes i\godt slag. Vi fikk god tid til en rolig frokost mens vi nøt godværet og så fikk vi oss 30 minutter oppvarming før vi møtte resten av gjengen fra Studio NOR utenfor Voss Idrettshall sammen med 1500 andre spente syklister.

Fantastisk vær ved start på Voss :)
I startområdet hadde fetter Per med seg en gjeng fra Seim IL og vi traff på noen fra Nordhordland sykkelklubb også. Sammen med en del andre vi sto sammen med fra start ble vi en god gjeng som kjørte sammen ut fra Voss sentrum. Terje og en kompis startet noen grupper lenger bak.

Mange spente syklister å startområdet :)
Truls tok som vanlig rollen som kaptein og fikk etterhvert organisert ett felt som kjørte oppover mot Skjervet i godt tempo uten at det gikk for fort. Kroppen kjentes veldig bra og jeg var med fremme i gruppen for å dra min del også. Skjervet var mye kjekkere i dag enn under Bergen - Voss, vi var blitt gjort oppmerksom på oljesøl i Skjervet ved start så vi trillet kontrollert ned og samlet gruppen igjen innover mot oppkjøringen til Ulviksfjellet.

Jeg var glad for at Terje og jeg hadde oss en tur inn og prøvekjørte deler av løypen  i juli slik at jeg viste hva som ventet meg og jeg var ikke redd for å holde tempoet til gruppen i starten av bakken opp Ulviksfjellet. Halvveis oppi bakken så jeg at vi lå på en snittfart på 14-15 km i timen som kjentes akkurat litt for fort. Akkurat da ropte Truls frem til Anita, som lå foran og hold tempoet oppe, at ho skulle roe ned til rundt 13km/t :). Det var tydelig at ho hadde gode bein i dag! Strava.com viste i etterkant en ok snittfart opp de 6.8 km på 14.2 km/t. Nå var det bare å kose seg og nyte utsikten ned til Ulvik og første drikkestasjon. Jeg viste at det var en del partier nedover med dårlig asfalt så jeg la meg først i siste delen av utforkjøringen slik at jeg kunne kjøre i fred og ro forbi de partiene. Tyngdekraften hjelper meg greit til å ligge i front nedover :)

Fantastisk utsikt nedover mot Ulvik
Bildet tatt på test turen i juli, men været var like bra i dag :)
Vi tok en kjapp stopp på drikkestasjonen i Ulvik og fikk fylt opp flaskene våre. Det tok litt tid utover fjorden før vi fikk gruppen samlet igjen og så gikk det gikk pent og pyntelig utover mot broen forbi to gruspartier der vi fikk alle helskinnet over uten punkteringer. Jeg tok nå litt ansvar og la meg i front sammen med en annen fra NHSK for å stabilisere farten da det var blitt litt jo-jo kjøring i feltet. Det var et flott skue å se rekken med syklister over nye Hardangerbroen men synet på andre siden var jeg ikke helt forberedt på, sykkelstien som langet seg opp fra broen såg veldig bratt ut og jeg tror den kom uventet på flere en meg! Siden jeg visste at jeg ville trille de andre inn igjen nedover mot fjorden på andre siden tok jeg det rolig oppover sykkelstien for å spare beina mest mulig. Vel nede på flatene igjen etter å ha passert nok et parti med uferdig vei og grus, satte vi igang en rulle i front av feltet og feltet holdt nå bra fart innover mot Eidfjord. I Eidfjord ble det 4-5 minutter stopp med påfyll av drikke og tid til en skive. Renate sleit med å få i seg brødmat og siden jeg hadde mer enn nok energibarer med meg, så gav jeg fra meg en av mine slik at ho fikk i seg litt næring.

Det var nå dette sykkelløpet virkelig begynte, vi skulle opp Måbødalen! Sist jeg var her inne hadde jeg 15 km bak meg før bakken starter, nå hadde jeg 80! Jeg snakket med Kristoffer oppover første delen og det var fort klart at han og Anita hadde en del bedre bein enn mange av oss andre. Kristoffer lurte på om jeg ville at han skulle vente på Dyranut men jeg sa han bare måtte kjøre sitt løp herfra og inn og dermed forsvant han og Anita sakte men sikker ifra oppover bakken.

Bakke profil for klatringen opp til Dyranut
Generert med http://veloviewer.com


Vi ble geleidet inn på gamleveien like før den første tunnelen og jeg kjørte kontrollert opp til Måbøtunnelen. Jeg ble nå liggende i et lite vakuum, bak Kristoffer og Anita og ett stykke foran Truls og Renate, så da tok jeg meg tid til ett kort stopp for å ta et kjapt bilde :).

Bilde nedover Måbødalen hvor Truls og Renate befant seg
Siden sykkelveien rundt Måbøtunnelen er stengt måtte vi sykle igjennom den 1800 meter lange tunnelen. Halvveis igjennom kjente jeg murring i begge lårene og da jeg kom inn på sykkelveien igjen, rett på utsiden av tunnelen måtte jeg stoppe for å få strekt ut en begynnende krampe, og det var nå moroa begynte :).

Da jeg satte meg på sykelen for å fortsette satte jeg høyrefoten fast i pedalen og sparket i fra med venstre, fikk overbalanse, mot høyre selvsagt, og smalt i asfalten. Prøvde så å starte med venstre foten fast i pedalen med motsatt resultat, overbalanse mot venstre og rett i bakken igjen. Tipper dette så rimelig klossete og håpløst ut men nå viste sykkel familien seg god å ha. En gjeng på 10-15 syklister fra ABB hadde stoppet samme plass som meg og et par mann tok ansvar og skubbet meg igang igjen oppover bakken. Takk for hjelpen :)

Jeg måtte ha ett stopp til før Vøringsfossen for å prøve å gå av meg litt krampe og ankom Vøringsfossen 30 sekunder før Truls og Renate.

Truls og Renate ved Vøringsfossen
Prøver å smile :)
Skikkelig flott med lange sort sokker foresten :)
På Vøringsfossen drikkestasjon var de tom for saft og energidrikke så det ble vann på flaskene før vi kom oss på syklene igjen for de siste milene mot Dyranut. Nå var beina som gèle og krampene kom og gikk, til slutt måtte jeg av sykkelen igjen og nå fikk jeg ikke strekt krampene ut skikkelig på egenhånd. Heldigvis snudde Truls og kom ned til meg, jeg la meg beint ut på asfalten og skreik mens han tok tak i venstrefoten, som var verst, og tøyde godt for meg. Nå ble tydeligvis høyrefoten misunnelig og satte igang med voldsomme kramper for å få litt oppmerksomhet den også. Truls ropte til Renate at hun skulle fortsett og så hjalp han meg med å tøye ut krampene i høyrefoten før han hjalp meg på beina igjen og fortsatte oppover etter Renate. Idet Truls forsvant oppover sa han de skulle vente en stund på Dyranut og se om jeg kom etter så vi kunne ha følge over vidden

Det var det ikke noe poeng i for han å tenke på for nå hadde jeg mer eller mindre konstant kramper i begge beina og det gikk veldig seint oppover, 3 - 4 ganger til måtte jeg av sykkelen for å strekke ut og en gang til fikk jeg hjelp av en annen syklist til å strekke ut og bli kvitt krampene. Akkurat da jeg rundet siste svingen og så Dyranut foran meg kjøret Janne forbi meg med bilen til Terje, der viste jeg at sykkelstativet lå i bagasjerommet. Hadde hun stoppet på Dyranut hadde min tur mot Geilo stoppet der og da for jeg hadde ikke hatt viljestyrke til å sykle videre.

På Dyranut, etter å ha konstatert at Janne ikke hadde stoppet, gikk jeg rett forbi bordene med saft og cola og kjøpte meg en Sjokomelk i kafeen og i dag kunne den kostet 100 kroner uten at jeg hadde reagert :) Så ble det cola og tomatsuppe på vei ut. Jammen var det godt med litt varm mat i kroppen som kunne drikkes, skiver var det helt uaktuelt å prøve seg på og jeg var lei energibarer. Heldigvis husket jeg at de bare hadde vann ved Vøringsfossen så jeg tømte ut vannet og fylte opp flaskene med energidrikke igjen. Jeg så meg rundt en siste gang, var Janne der likevel, før jeg satte meg på sykkelen og fortsatte mot Geilo.

Idet jeg kjørte ut fra matstasjonen startet også en gruppe på 11 syklister fra Grenland sykkelklubb og jeg la meg på hjul i venstre rekken godt skjult for vind og bestemte meg for å ligger der frem til de startet rullen. Da måtte jeg nok slippe uansett. Heldigvis starte de aldri noen rulle, to mann lå i front og drog og da var det bare å fokusere på å holde tråkket akkurat lett nok slik at krampene ikke ble for voldsomme og så strekke ut så godt jeg kunne i nedoverbakkene. Det var frustrerende å ligge slik for pulsen var for så vidt lav og fin og slik sett hadde jeg kanskje en del å gi og kunne hjulpet til å dra, men idet jeg fikk litt for mye motstand i pedalene knøt deg seg fra tærne til hoften :( så her var det bare å ligge rolig bak å snylte!

Til slutt, i bakken NEDOVER mot Ustaoset måtte jeg slippe de avgårde, ta tak i en brøytepinne og lirke meg av sykkelen for å strekke ut igjen, jeg hadde nå kramper i nedoverbakke! Jeg fikk tilrop fra noen i en hytte like ved veien om at nå var det bare en kort bakke igjen og så kunne jeg trille til Geilo. Akkurat det var det beste jeg hadde hørt i hele dagen!

Til slutt etter 160 km, 8 timer og 16 minutter kunne jeg endelig trille over målstreken og få en klem av Janicke og et fast håndtrykk fra Kristoffer som også satt ved mål og ventet på meg. Endelig kunne jeg slappe av og få i meg litt varm mat og vente på Terje som kom trillende i mål 15 minutter bak.

Anita og Kristoffer kom i mål på 7 timer og 8 minutter
Truls og Renate kom i mål på 8 timer og 5 minutter 
Terje kom i mål på 8 timer og 26 minutter

3D profil Voss - Geilo
Generert med http://veloviewer.com


Om jeg var fornøyd med å fullføre Voss - Geilo slik dagen endte opp så hadde fetter Per enda større grunn til det. Ved Sysendammen kjørte han i et hull i asfalten i ett uoppmerksomt øyeblikk og gikk rett i asfalten. Med kraftig forslått skulder gikk det 20 minutter, med hjelp av en tilskuer, å få ordnet punktering og få sykkelen igang igjen. Fetter Per fullførte rittet med ødelagt skulder og kraftig forslått lår, og i følge Janicke og Kristoffer var det så vidt han kunne holde seg fast i sykkelen da han kom i mål. Etter røntgen på Geilo viste det seg han hadde slått ett bein i eller rundt skulderen ut av ledd. Jeg tar av meg hatten av beundring for at han kom seg i mål! Utrolig hva vilje kan utrette :)

Til slutt er det bare å takke alle fra Studio NOR, Nordhordland Sykkelklubb, tilskuere langs løypen, løypevakter, arrangør, bilister som tok godt hensyn til oss syklister, til Janne som ikke stoppet på Dyranut, til gutta fra ABB for å hjelpe meg igang igjen i Måbødalen, til Truls og den ukjente syklisten som forbarmet seg over meg og hjelp å strekke ut for å stoppe krampene.

Jeg har fått spørsmål fra flere hvorfor trodde jeg fikk så mye kramper under Voss - Geilo når Bergen - Voss gikk helt greit i år. Svaret er nok enkelt, bakken er for lang (Eidfjord - Dyranut) og mannen er for tung! Bakken får jeg nok ikke gjort så mye med så da får jeg jobbe litt med mannen igjennom høsten og vinteren :). Nå blir det et par hviledager og så begynner treningen mot rittet til neste år for dette har jeg merkelig nok lyst å gjøre igjen :)

Knut

2 comments:

Klar for Voss - Geilo 2013?

8/23/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Da var det endelig klart for Voss - Geilo 2013. Kult å være med første gangen rittet arrangeres :)

Det er ikke blitt fult så mye trening som jeg hadde håpet på men en del mil har jeg fått i banken og runder nesten 300 mil før start i morgen :)

Siste helgen med oppkjøring ble noe amputert med punktering, utforkjøring og kluss med giret. Takket være Sykkelsenteret er i alle fall sykkelen i god stand så får morgendagen vise hvordan status er med mannen oppå.

Oppladingen i kveld ble i alle fall perfekt. Rolige 3.5 mil med Terje og Kristoffer på Voss og avslapping på hytten til Terje.

No er der bare å sørge for en god natt søvn og så finne Truls, Anita, Renate, og resten av gjengen fra Studio NOR og Nordhordland Sykkelklubb ved Voss Idrettshall i morgen kl 10.00.

Værmeldingen lover supert sykkelvær så nå er det bare å glede seg og ønske alle lykke til og god tur.

Knut

0 comments:

Kjempehelg på Voss med test av deler av Voss - Geilo løypen

7/23/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Som jeg skrev i forrige post har det ikke vært mye trening i det siste. Siden både jeg og Terje har ferie bestemte vi oss for en 2.5 dagers guttetur til Voss. Til forskjell fra tidligere gutteturer ble baggen pakket full av sykkelklær, pulsbelte, pulsklokke, sittekrem, energidrikke og energibarer. På Kiwi fikset vi middag og kjøpte skinke og pasta til frokost før sykkelturen lørdag og søndag, siden jeg var på tur med Terje ble det ikke få flasker Pepsi Max heller :)

Planen var å booste oppkjøringen frem mot Voss - Geilo med to langturer denne helgen samt test kjøring av min store skrekk, bakken fra Eidfjord til Dyranut.

Lørdag - Tur retur Voss - Hardangerbroen:

Vi startet på Voss AMFI litt etter klokken 10 og tok det pent og rolig oppover mot Skjervet. Det ble raskt klart for oss begge at oppvarming blir viktig før starten på Voss - Geilo, for starten er nokså tøff med lange seige motbakker og selv om det ikke er bratt vil det fort suge krefter om vi er litt for ivrig i starten.

Bakke profil for starten Voss - Geilo
Generert med http://veloviewer.com


Det var utrolig deilig å sykle Skjervet, nedover :), men det la en liten demper siden jeg jo var klar over at jeg skulle opp igjen 3-4 timer senere på dagen.

Siden vi skulle prøvekjøre første del av Voss - Geilo løypen syklet vi over Ulviksfjellet og var spent på hvr hard den stigningen var. Stigningen er rundt 6,7 km med en snitt på ca 5 grader og her syklet vi i hvert vårt tempo. Jeg prøvde å holde meg på en puls rundt 80-82% HR max og kjørte opp med en snittfart på 12.4 km/t og det jeg var rimelig happy med. Formen kjentes altså ikke ut til å være helt på bunn :). Her blir det også viktig å komme opp så billig som mulig under Voss - Geilo for å ha mest mulig sprut i beina når klatringen til Dyranut starter 3 - 4 mil senere.


Bakke profil for klatringen opp på Ulvik fjellet
Generert med http://veloviewer.com

Da vi duppet ned mot Ulvik ble vi møtt av en fantastisk utsikt:

Flott utsikt ned mot Ulvik
Obs obs obs, i utforkjøringen ned mot Ulvik må man være forsiktig under Voss - Geilo. Det er et par partier med veldig dårlig asfalt med langsgående furer i asfalten. Disse lå i dag i skygge fra trær og busker og "forsvant" litt og kom derfor veldig brått på.

Utover fjorden mot Hardangerbroen tok vi det piano og tok oss tid til noen bilder ved broen før vi snudde tilbake mot Voss.

En stopp for en matbit og bilde med Hardangerbroen i bakgrunnen
Vel tilbake på Voss etter drøyt 106 km innså vi begge at dette var en hard tur etter mange ukers slapp trening, noe dagens høydeprofil også viste og vi var begge en smule bekymret for morgendagens sykkeltur opp til Dyranut!
106 km med tur retur Voss - Hardangerbroen

Søndag - Test av stigningen til Dyranut:

Søndag morgen startet vi tidlig og ankom Brimnes kai litt før 09:00. Beina var tunge i starten etter gårsdagen, men det hjalp med en fantastisk utsikt innover fjorden :)

Fantastisk vær og en enorm utsikt innover fjorden mot Eidfjord og Ulvik
Vi tok det pent og rolig inn til Øvre Eidfjord og når beina først var blitt varme så kjentes de ikke så aller verst likevel. Vi hadde avtalt å kjøre hvert vårt løp opp til Dyranut, og Terje var nok ikke helt overbevist om å komme seg til toppen da han sleit veldig med kramper på slutten av gårsdagen.

Jeg valgte å kjøre gamleveien så mye som mulig og måtte bare igjennom en tunnel, nummer 2 fra Øvre Eidfjord, da gamleveien der var stengt pga ras. Turen igjennom tunnelen gikk helt greit og bilene som passerte meg holdt god avstand. Jeg konsentrerte meg hele tiden med å holde meg under 85% HR max og det gikk for det meste bortsett fra siste delen på utsiden av den nest siste tunnelen, der var det rimelig bratt med over 10% stigning og da snek pulsen seg opp i 88% HR max en liten stund.

På toppen av Vøringsfossen stod det et par busslaster med turister, og jeg fikk applaus og tilrop da jeg passerte, nesten litt TdF følelse :) :) :). Heldigvis var jeg ikke helt tom i beina enda, og godt var det da det var rundt 2 mil igjen til toppen! Nå var det bare å gire opp og prøve å øke farten men forsatt ligge under syregrensen. Siste utfordringen kom i bakken opp fra Sysendammen og jeg prøvde å være disiplinert å roet ned tempo igjen. Under Voss - Geilo er det tross alt 55 km igjen fra Dyranut :)

Bakke profil for klatringen opp til Dyranut
Generert med http://veloviewer.com

Til slutt etter 1230 høydemeter, 28 km, og 2 timer og 16 minutter i motebakke kunne jeg nyte litt velfortjent godsaker på Dyranut :).

Var ikke vanskelig å smile på toppen :)
Påfyll av energi på Dyranut

Like etter ankom også en fornøyd Terje toppen med overraskende gode bein :)

Jeg er glad vi tok turen inn for å testkjøre Voss - Geilo traseen og jeg har nå en plan for gjennomføringen. Håpet er å starte i gruppen med syklister fra Studio NOR og så følge den så billig som mulig til Øvre Eidfjord. Derfra og opp skal jeg konsentrere meg om meg selv og sykle opp til Dyranut i mitt eget tempo uten å stresse med å "henge på" noen oppover, så får jeg heller sykle solo ned til Geilo fra toppen.

Etter å ha fylt på litt energi med sjokolademelk på toppen var det bare å trille ned til kaien igjen og nyte utsikten :). Til alle som skal sykle Voss - Geilo 2013. Det er bare å glede seg. Dette blir morro!



0 comments:

Er trening bare luksus man unner seg?

7/20/2013 Knut Einar Moldekleiv 2 Comments

Etter Nordhordland rundt og Bergen - Voss skjedde det som ikke skulle eller burde skje, det ble mye mindre trening og i Juni logget jeg bare 13 timer med trening. "Bare" 13 timer vil mange si, men da jeg har ligget rundt 30 timer pr mnd så var dette ikke spesielt bra :(

Siden jeg er påmeldt til Voss - Geilo 26 August så håpet jeg at det skulle være motivasjonsfaktoren som ville holde meg i ørene og gjøre at jeg opprettholdt trenings lysten så nå lurer jeg litt på hvorfor ting stoppet opp!

Svaret tror jeg er veldig enkelt, jeg er i utgangspunktet makelig anlagt og trenger derfor gode rutiner å følge og så snart ting faller litt ut så raser hele korthuset. Jeg endte jo tross alt ikke opp med en maks vekt på 150+ ved å være ekstremt glad i å trene og spise sunt de første 33 årene. I sommer har det blitt mye på alle fronter med jobbreising, jobbing med og på tomten da vi endelig har fått godkjent byggesøknad. At vi har godt med prosjekter på jobb og endelig kan jobbe på tomten skulle jo i utgangspunktet være supert, men har blitt brukt litt som unnskyldning for å ikke komme seg ut på trening. 

"Uff, nei, det har vert så mye stress på jobb i dag, jeg trenger å slappe av på sofaen litt"
"Jeg har jo tross alt samlet kvister og ris på tomten i kveld, så da fortjener jeg nok en halv liter is ved siden av jordbærene mens vi ser 4 episoder med How I Met Your Mother" 
"Om jeg bare lager 4 skiver til lunch istedenfor salat i dag, så kommer jeg meg ut døren 5 minutter tidligere"
"Klart jeg har fortjent en 100 grams sjokolade på vei hjem i dag. Jeg har tross alt jobbet hardt i hele dag og fått gjort mye (sittende stille på kontorstolen min foran PC'en i 8 timer!)"
"Osv....."
Så det mangler ikke på unnskyldninger. Nå er det heldigvis ikke sånn at jeg har mistet HELT lysten på å trene, den har bare vært godt gjemt :). Jeg har tross alt fått meg et par sykkelturer og noen løpeturer.

Men i dag fikk jeg en liten vekker fra min kjære: "Ka e det med deg for tiden, du e blitt så glemsom igjen og så er du sur og gretten, er du stresset?", bortsett fra at hun mente å si distrée så trengte jeg ikke kjenne hardt etter for å innse at hun hadde rett.

Det var ikke vanskelig å koble dette sammen med den dårlige samvittigheten for at treningen uteblir. Når kostholdet i tillegg, som unnskyldningene over viser, har sprukket er resultatet blitt + 6kg på 4-5 uker :( og vekten stoppet i dag på 112.5 kg og jeg var dermed tilbake over 110kg! Noe jeg var sikker på aldri skulle skje!

Det er ikke vanskelig å skjønne sammenhengen mellom plusskiloene og mindre trening og usunn mat. Men jeg lurer på om ikke humøret, konsentrasjonen, hukommelsen, osv ikke også er påvirket.

I følge artikkelen under er det nok noe i dette

"http://www.cheshire.mmu.ac.uk/exspsci/newsevents/news.php?number=152"

Så tilbake til overskriften. Er trening bare en luksus man unner seg? Selvsagt er det luksus å kunne ta seg tid til å trene og ha anledning til å kjøpe utstyr og ha medlemskap på treningsstudio, jeg er ikke mer blasert en som så. Men det er også snakk om prioritering over andre ting man ellers vill gjort eller brukt penger på og jeg eg blitt hellig overbevist om at det er en prioritering som gir meg igjen på andre områder.

Jeg blir mer omgjengelig og og orker mer med familien, jeg blir mer effektiv og konsentrert på jobb og det går mer automatisk å spise sunt som hjelper veldig på vektnedgangen. Så nå er det bare å brette opp armene og komme igang med treningen igjen!


2 comments:

Bergen - Voss 2013

6/02/2013 Knut Einar Moldekleiv 1 Comments

Da var Bergen - Voss over for denne gang, dagen mange har trent mot som årets store mål. For meg startet oppkjøringen til årets Bergen - Voss for omtrent nøyaktig 1 år siden, på fjorårets Bergen - Voss. Istedenfor å komme sammen med Terje til Voss ga jeg opp etter 4. punktering på Bjørkheim. Etter at skuffelsen over å ikke fullføre til Voss gav seg ble turen skrevet opp som første treningsøkt før Bergen - Voss 2013 :)

Jeg var fast bestemt på å gjøre alt jeg kunne for at ikke det samme skulle skje i år. Etter at sykkelen var grundig vasket og alle bevegelige deler smurt etter en amatørs beste viten og med god hjelp fra en stolt Simen som gledde seg til å ta imot pappen på Voss, tok jeg en grundig sjekk av dekkene. Jeg kjøpte meg nye GrandPrix 4000 dekk midt i april og turde ikke bytte til helt nye dekk nå. Istedenfor fikk de seg en grundig sjekk og jeg pirket ut 3 stykk små glasskår av bakhjulet. Nå føltes det i alle fall som om jeg hadde gjort det jeg kunne for at utstyret skulle være i orden.

Etter en lang diskusjon med mange kreative løsninger endte eg og Anita opp med at vi skulle kjøre min bil felles til Sandviken, ved NHH, og ta felles oppvarming derfra til start. Med sekken på ryggen full av sportsdrikke, 2 flasker på sykkelen med det samme, 6 stk energibarer og 3 magnesiumshots sto vi klare utenfor Grieghallen. Jeg fikk så vidt sagt hei til Jerry, Marit 1, Marit 2, Niklas, Truls og Renate før jeg, rett før start bare måtte "forte" meg på do. Dermed var jeg litt små stresset da jeg kom meg inn i startslusen i det det var 2 minutter igjen til start.

I det startskuddet gikk skjønte jeg at det samme som skjedde i fjor var i ferd med å skje igjen, langt bak i gruppen gikk det seint og da vi kom i gang var det allerede satt full fart i front av gruppen. Det var nå sykkelfamilien fra StudioNOR var god å ha. Truls og Jerry tok det hele med ro, slik virket det i alle fall på meg og sakte men sikkert ble hele gjengen samlet og vi tok inn fronten av feltet på Danmarksplass, phu, da holdt jeg i alle fall feltet lengre enn i fjor da både Terje og eg slapp på Fjøsanger :)

Jeg hadde grudd meg litt til bakken opp mot Midtun, at jeg ikke skulle være skikkelig varm og få problemer med å holde tempoet hele veien opp. Heldigvis fungerte kroppen veldig bra og jeg hang med opp uten problemer og over toppen ned mot Grimesvingene skjønte jeg at dette kom til å bli en av de gode dagene på sykkel, av og til har man bare den følelsen.

Feltet var litt nervøst og urytmisk innover mot Arna og spesielt inn i småbakkene ble det flere ganger nestenkrasj da det stoppet opp litt for fort i front, noe som forplantet seg bakover. Minst 1 syklist gikk i asfalten i bakken rett før Janusfabrikken, han satt ved siden av meg i venstre rekken så jeg fikk ikke med meg om han tok andre med seg i fallet. Så i bakken opp forbi Bjelde Auto gikk plutselig Anita, Renate og minst en til i asfalten. Jeg fikk så vidt med meg at Truls ble igjen for å hjelpe før vi forsvant over bakketoppen og tenkte at det var bra de fikk med seg Truls til å hjelpe seg opp i feltet igjen. Så innover etter Garnes skole tok Truls oss igjen og kunne fortelle at både Anita og Renate måtte bryte med ødelagt sykkel. Jeg fikk en skikkelig klump i magen og syntes utrolig synd på begge, utrolig surt etter alle treningsturene sammen denne sesongen å ikke få de med seg helt til Voss. Mer felttrening fremover er nok noe flere av oss vil dra nytte av :)
Anita kom til Voss og hadde med den ødelagte sykkelen

Nå ble det litt bedre flyt i feltet og det gikk fort innover mot Trengereid. Ved Takvam ble det ett lite stopp da vi slapp inn en sykebil og en politibil, og inn mot Risnes ble det litt kluss da et felt tok oss igjen og kjørte forbi. I nedkjøringen til Trengereid ble vi stoppet og sluset i gangfart forbi det vi fort forsto var en stygg ulykke med flere syklister involvert. Her gikk jeg i bakken i ett uoppmerksomt øyeblikk og på vei tilbake på sykkelen brukte jeg litt ekstra tid på å fiske ut en magnesiumshot fra sekken istedenfor å ta en fra vesken på stangen. Dette medførte at jeg mistet feltet inn i Trengereid bakken og panikken meldte seg. Dette var alt for tidlig å miste feltet.

Dermed kjørte jeg hardt i bakken opp mot rundkjøringen og tok inn halen på det jeg trodde var vårt felt. Da jeg ikke kjente igjen noen fra vår gruppe her fortsatte jeg å kjøre hardt hele veien til toppen og hadde nesten tatt de igjen. Dette medførte selvsagt at jeg brukte alt for mye krefter her i forhold til det planen var men jeg hadde i alle fall los på feltet igjen. På www.strava.com viste det seg at jeg satte ny pers opp Gullboten med 1 minutt og 36 sekunder, så det gikk like fort som det føltes!

Nå fikk jeg tatt det litt rolig i feltet og prøvde å hente meg litt inn igjen før oppstigningen mot Kvamskogen, men det viste seg fort at jeg hadde brent litt for mye krutt opp Gullbotn og jeg bestemte meg for å slippe feltet før første tunnelen. Det var utrolig surt å se de skli sakte fra oppover men samtidig visste jeg at jeg kom til å sprekke skikkelig inne i Hardanger om jeg presset meg opp sammen med resten av gjengen. Nå var det bare å konsentrere seg om seg selv og komme seg opp så billig som mulig uten å miste for mye tid. Som for to år siden stod det en fantastisk gjeng fra ABB oppe ved Fossen Bratte og laget god stemning, takk for et skubb i baken mot slutten av bakken :)

Nå var det bare å kjøre kontrollert ned Tokagjelet. Ved matstasjonen i Norheimsund kom det ett felt ut akkurat da jeg ankom og jeg hengte meg på halen og etterhvert fikk jeg en fin plass i feltet like bak kjedelåsen. Nå var jeg egoistisk og bestemte meg for å ikke bruke mer krefter enn absolutt nødvendig før trøkken i Øystesebakken. Her gikk det utrolig mye letter en jeg hadde fryktet, feltet jeg var med i gikk i oppløsning og jeg var blant de første på toppen. Dette var en uvanlig opplevelse og en stor vitamininnsprøytning. 10 minutter senere ble jeg tatt igjen av et felt bakfra og her satt blant annet Kjetil Raknerud, og jeg satt med denne gruppen nesten til Kvanndal.

Da jeg nådde matstasjonen i Kvanndal kjentes beina fortsatt veldig gode og jeg hadde nok drikke igjen, men nå var jeg lei energibar og energidrikken, så jeg bestemte meg for en rask stopp for å fylle opp med husholdningsaft og håpte på en skive med fårepølse. Den skiven er en av de beste jeg har spist på veldig lenge :)

Nå hadde jeg kjørt solo nesten fra Ålvik da jeg slapp feltet til Kjetil og det var ikke noe nytt felt i syne etter det korte stoppet på matstasjonen, så jeg forberedte meg i hodet på å kjøre solo helt inn til Voss. Med friskere bein pushet jeg godt innover mot Skjervet. Som i fjor fikk jeg kramper i det jeg startet på bakken, mulig dette er psykologisk ved synet av det små prikkene av noen syklister på toppen! Isteden for å prøve å sykle det av meg, stoppet jeg i 2 minutter og strekte ut. Det hjalp, og jeg klarte i år å sykle opp hele Skjervet selv om jeg var bra mør i lårmuskulaturen på toppen.

I det jeg passerte målepunktet rett før toppen byttet jeg view på sykkel computeren og sjekket tiden. Den viste ca 5:35 og da øynet jeg et håp om å nå målet om å sykle på under 6 timer. Noe jeg trodde var umulig da jeg slapp feltet opp Kvamskogen. Nå fikk jeg igjen for alle timene med intervalltrening i vinter der jeg er blitt vandt til å pushe kroppen og det er utrolig hvor mye mer du har å gi selv om det kjennes som om du er tom for energi. Kroppen fyltes med adrenalin og jeg kjente at nå gikk det fort. Jeg tok stadig igjen folk som la seg på hjul og til slutt tauet jeg 6-7 mann nedover mot Voss.

Til slutt var jeg virkelig tom for krefter og akkurat da passerte jeg den offisielle målpasseringen, i alle fall trodde jeg det. Da jeg sluttet å tråkke kom han som lå bak sigende forbi og jeg måtte spørre han om vi virkelig var i mål. Da han nikket bekreftende og klokken ikke hadde bikket 6 timer ble det for mye for en utslitt Knut og da kom tårene. Jeg hadde fått igjen for all den harde treningen.

Foto: Anita
  • 1800 km på sykkelen
  • Turer på 8 mil i sludd og regn på leting etter bare snøfrie veier
  • Totalt over 160 timer med trening siden jul
  • En haug med intervalløkter med Geir Iden og Truls Berntsen
  • Harde PT timer med Truls som har lært meg at det er mer å gi selv om du tror kroppen er tom for krefter.

Ned mot målområdet i Voss sentrum fikk jeg tatt meg sammen, store tøffe Knut kunne ikke komme sippende til mål! Vel over målstreken hørte jeg en masse jubel, jubel for meg, og så ropte Erik Hanøy meg over mål og bekreftet en slutt tid på 5:56! 

Da såg jeg plutselig mange kjente fjes og der var Janicke og ungene, Anita, Halvard, Jerry, Niklas, Belinda og Ronny. Utrolig kjekt at Anita og Renate hadde tatt toget til Voss for å ta alle imot på en ellers kjiip dag for dem, og stor takk til Belinda og Ronny, kult at dere stod å ventet på meg :) :) :)


Det var gått utrolig bra med resten av gjengen også og Truls, Jerry, Marit, Målfrid, Niklas, Halvard, Bjørn, Kenneth, Geir med flere kom alle inn under 5:30. I tillegg kjørte Kristoffer Lunde Bergen - Voss for første gang med en sluttid på 5:40. Likevel er det en som imponerte mest av alle de jeg har hatt gleden av å trene med det siste året. 

Anne Lise Markhus Knudsen kjørte sin andre Bergen - Voss og endte på 9 plass i dameklassen med en sluttid på 4:47!!! Gratulerer, jeg er stum av beundring. Kjenner jeg henne rett hadde hun vel en spinning time på StudioNor søndag ettermiddag :)

I tillegg til Anita og Renate måtte også Terje bryte og hans tur sluttet i Norheimsund etter å ha slitt med kramper opp Kvamskogen.

Jeg må sende en stor takk til:

  • Janicke og ungene som lar meg bruke så mye tid på syklingen som jeg gjør
  • Familien som bakker opp, bekymrer seg, og stiller opp
  • Bergen CK for et fantastisk ritt !
  • Truls Berntsen for kjempegode og inspirerende spinning på Studio Nor. Truls har som PT siden oktober vært en av hovedgrunnene til at jeg veide 30 kg mindre under Bergen - Voss i år :)
  • Geir Iden for mange gode intervalløkter hos Sprek og Blid i Åsane
  • Anita, Terje og Kristoffer for mange flotte turer uansett vær
  • Jerry for ustanselig optimisme på langturene
  • Resten av ett utrolig godt sykkelmiljø i og rundt Nordhordland SK og StudioNOR.

Alt ble likevel satt i perspektiv denne lørdagen med nyheten om at en av deltakerene omkom i utforkjøringen vi passerte ned mot Trengereid og aldri kom til Voss. På vei hjem søndag ettermiddag stoppet vi i Trengereid og med synet av blomstrene på støpekanten ble det igjen følelsesladet for Knut'en. Gode tider, punkteringer, knekte gir og stopp i Norheimsund med kramper blir liksom ikke så viktig opp mot han som ikke kom lenger en til Risnes. Mine tanker går til familien og til alle sykkel kameratene som står igjen. Jeg har lært de siste 2 sesongene hvor godt miljø det er i sykling og hvor mye det kan bety for en. Jeg er sikker på at mange med meg kommer til å sette enda mer pris på sykkelturene man får fremover.

Knut

1 comments:

Endelig klart for årets store mål: Bergen - Voss

5/31/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Da står sykkelen nyvaska og fin i bilen. Med oljet kjede og nye bremseklosser. Bremseklossene nevner jeg spesielt for å betrygge mor og svigermor :). Simen syntes det var kjekt å være med på siste finpussen av sykkelen og var helt overbevist om at pappa kom til å vinne morgen. Kommer jeg meg til Voss på under 6 timer, så har jeg tenkt å gi han halvveis rett. Det er i alle fall en stor seier for pappen :)

Simen synes han gjorde en god jobb med å vaske sykkel :)


Det skal bli godt å komme igang i morgen og veldig kjekt å kjøre til byn og ta oppvarmingen fra Eidsvåg sammen med Anita. Jeg har vert litt nervøs for oppladingen siste uken med jobbing i Italia og ingen sykling siden NH-Rundt på søndag. No i kveld er jeg mer rolig. Det er alle timene med slit igjennom vinteren og milene på sykkel i vår uansett om det sluddet eller var minusgrader jeg håper å få igjen for i morgen :)

NH-Rundt med en sluttid på 2:51 viser jo at formen er der jeg håpet :)

Når det blir tungt i bakkene i morgen, for det blir det, er det bare å bite tenna sammen og bruke de to tankene jeg har klar i bakhodet.
  • Simen venter stolt for en klem på Voss
  • Terje kommer halsende noen grupper bak og aldri i h......e om han skal ta meg igjen :)
Så da er det bare å ønske alle lykke til i morgen og håper alle sykler forsiktig. Det viktigste er tross alt at vi alle kommer hele til Voss!

GOD TUR

Hilsen Knut

0 comments:

Da var treningen over før to av årets mål - målsetningen er klar :)

5/25/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

I morgen er sykkelrittet Nordhordland Rundt og så blir det en kort utenlandstur før Bergen - Voss neste Lørdag. Dermed ble treningsøkten med Terje på torsdag siste treningsøkten på sykkel før to av årets mål.

Det er godt å se på www.strava.com at jeg har fått mye mer trening i år enn jeg fikk i fjor og jeg ente opp med 1675 km på veien og 129 timer sykkel trening inkludert spinning hos Studio NOR. Det har vert utrolig kjekt å sykle denne våren, selv om det til tider har vert nokså kjølig. Vi har blitt en veldig fin gjeng fra Studio NOR som har vert flinke til å dra hverandre med ut på tur og må spesielt takke Anita, Marit, Jerry, Terje, Kristoffer, Truls og Niklas for flott turer i tillegg til Kenneth sine treningsøkter i Åsane :)

En stor takk til Truls Berntsen og Geir Iden for gode intervalløkter i spinning salene hos Sprek&Blid i vinter :)

Vektmålet om å bikke under 100 kg før Bergen - Voss nådde jeg ikke helt og endte i dag tidlig på 107.7 kg. Men jeg har ikke hatt veldig fokus på vekten siste 2 månedene og hatt noe høyere kcal inntak for å prioritere masse sykling. Jeg får ta en runde med fokus på fatburn og kosthold for å få bukt med de neste 8 kg etter Bergen - Voss.

Så nå er det bare å slappe av så godt som mulig og spise fornuftig og være fornøyd med innsatsen så langt :)

God tur til alle som skal sykle Nordhordland Rundt og Bergen - Voss

Målsetning:

 Nordhordland Rundt: Holde pulje 10 inn til en tid mellom 2:50 og 3 timer.
Bergen - Voss: Bite seg fast i Sprek&Blid sin 5:30 pulje så lenge som mulig med mål om tid under 6 timer :)

0 comments:

Ble bra med sykling i Pinsehelgen med 22 mil totalt :)

5/22/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Etter en kald vår så kom det endelig litt glimt av sommer. Godværet begynte allerede på 17 mai og fortsatte hele Pinselhelgen :). Siden det nå bare var en uke igjen til første rittet for sesongen var planen å få syklet mange mil denne helgen. Da passet godt med over 20 grader og endelig tid for å lufte sommerklærne :)

Pinseaften - rolig langtur:

Lørdag ettermiddag ble det tur med Anita, fetter Per, Terje og Kristoffer. Turen gikk tur retur Risnes - Flatøy. Anita og fetter Per lurte inn noen ekstra mil ved å ta oppvarmingen til Flatøy. I dag var planen å kjøre rolig men jeg var forberedt på at det som vanlig når jeg legger ut på tur med en gruppe kom til å gå litt for fort.

Anita var fornuftig og la fra seg ulltøyet i bilen min på Flatøy. Det var nok et smart trekk da vi hadde snittemperatur på 26 grader under turen :) :). Jeg hadde vært i Åsane tidligere på dagen og det var godt med trafikk så vi kjørte om Salhus til Åsane for å unngå Vikaleitet. Vi var nokså disiplinerte og tok det pent og pyntelig oppover bakkene til Åsane, så inn til Arna, og utover langs Skyggestrand til Risnes.

På Risnes ble det et kort stopp for å forevige det første sommerbildet :)

Endelig sommer :)
Foto: fetter Per
På vei tilbake gikk det som vanlig litt fortere enn det burde, heldigvis var det ikke bare min skyld denne gangen og jeg prøvde så godt jeg kunne å holde Anita i tøylene :). I Åsane var det fortsatt bra mye trafikk så da ble det å sykle via Salhus tilbake igjen også. Den bakken opp fra Salhus mot Tellevik er alltid mye brattere enn jeg tenker, men jeg kom da opp uten å pushe pulsen for høyt :). Vel tilbake på Flatøy var det blitt 76 rolige kilometer med en snittpuls på 73%. Litt for fort kanskje men så lenge jeg hadde følelsen av at det var en rolig tur og beina føltes lette så var jeg happy med dagens jobb :)

1. Pinsedag - Nordhordland rundt med gruppe 3:

Søndag var det klart for, i alle fall for min del, siste treningstur Nordhordland Rundt før rittet 26 Mai. Siden det var Skjærgårdsrittet i dag ble vi ikke fult så mange som været tilsa, men 20+ ble vi nå. Jeg spurte Truls før start om planen var å sykle opp mot konkurranse fart, men vi skulle holde litt igjen og rundt 28km/t, vi skal jo tross alt bygge overskudd :)

Det gikk veldig fint utover og da vi startet rullen etter Nordanger så gikk rullen mye bedre enn sist jeg var med. Litt nykk og napp ble det innimellom men vi er jo tross alt en gjeng amatører :). Da vi kom til Hope ble det en kort stopp slik at Niklas fikk kjøpt seg en is, han er tross alt fortsatt i Italia modus :) :) :)

Niklas gikk rett tilbake til Italia modus i varmen ;)
Vi hadde en snittfart på 29.1 frem til Hope og vi fikk rullen fint igang igjen etter stoppen og alt gikk fint frem til siste bakken opp til Lindås. Der fikk vi en kjede i lås og Renate endte i asfalten, heldigvis var ikke farten stor og det gikk bra med Renate. Truls hadde lagt som "kjedelås" bak rullen frem til nå men ville nå frem å kjøre litt i rullen selv. Da fikk jeg prøve meg som "kjedelås" sammen med Niklas. Det var en ny men god opplevelse, spesielt med Niklas der til å passe på og instruere. Bra at vi er flere som kan bytte på oppgavene når vi er ute :). Det som ble veldig fort tydelig fra denne posisjonen i feltet var hvor viktig det er å snakke sammen i rullen, nå så jeg med en gang konsekvensene av dårlig kommunikasjon og hvor fort det kan gi urytme i rullen.

Fra Seim og inn mot Skaret stoppet vi rullen og kjørte på enkel rekke og nå la mr "Ta Det Rolig" i vei i et bra høyt tempo, eller mulig dette var vanlig og bare kom litt brått på meg :). Opp Skaret var jeg fast bestemt på å sette pers og la meg fremst inni bakken og kjøre jevnt hardt opp til toppen. Det ente med en tid på 4:59 som var 1.18 bedre en persen fra i fjor :) :). Fra toppen av Skaret ble det kjørt noenlunde rolig tilbake til Alverflaten. Vi endte med an snittfart på 28.4 km/t og slik det kjentes i beina har jeg håp om å holde gruppe 10 inn til under 3 timer på søndag :)

Utsikten fra Skaret :)
 2. Pinsedag - Følgesykkel og sone 1:

Mandag hadde jeg planer om rolig restitusjon sykling, men etter en sykkeltur med Janicke og kidsa bestemte jeg meg til å droppe det. Midt i kveldsen sjekket jeg tilfeldigvis meldinger på mobilen og der lå det melding fra Anita. Hun var på Lindås og hadde syklet solo NH-Rundt og hadde tenkt seg en tur til Skjelanger i tillegg. Nå lurte hun på om jeg ville holde følge fra Holme kl 19:30, og da hadde jeg igrunn ikke noe valg. Siden kl var blitt 19:00 alt hoppet jeg i sykkelklærne og fortet meg ned på Holme. Anita var ikke kommet lenger en til Hagelsundbroen, så jeg syklet i møte og fant ho på Essoen på Frekhaug der det ble fylt opp med veske og næring.

Vi tok det helt piano tur-retur Skjelanger og jeg fikk meg 52 rolige km med snittpuls på 65% og var veldig glad for at Anita sendte den meldingen. Det hadde sluttet å regne og temperaturen var helt grei og ute på Skjelanger var det blikkstille på fjorden :). Men for Anita var ikke turen over enda. Istedenfor å sykle til Meland med meg, fortsatte hun tilbake til Frekhaug og en lite svipptur til Espetveit før hun trillet hjem. Da hadde hun lagt bak seg 16 mil mer eller mindre solo, det står det respekt av!!!!

Blikk stille på Skjellanger kl 21:00 :)
Nå er det bare å glede seg til årets to første mål.
  • NH-Rundt 26 mai
  • Bergen - Voss 1 juni


Hilsen

Knut

0 comments:

Abonner på: Innlegg (Atom)