Alternativ fotballtrening

10/05/2015 Unknown 0 Comments

Bra fart oppover
 I dag var det fleste bortreist eller opptatt pga av høstferien så da ble det alternativ trening på Simen og en lagkamerat og vi fikk oss en fin runde i terrenget på 3.2 km.

5 minutter inn i økten angret jeg nesten hele opplegget. De to var i gang med ett voldsomt tempo og jeg sleit seriøst med å holde følge. Etter 15 minutter skjønte jeg at økten likevel kom til å bli fin for alle tre. Guttene hadde bare to gir, rolig og bånn spiker. Heldigvis var det begrenset med krefter i turbogiret, og jeg har fortsatt bedre utholdenhet i lengden en de har, og DET er nettopp grunnen til at jeg tenker å legge inn litt alternativ trening i høst. Vi trenger å få bedre utholdenhet skal vi henge med i 3-4 kamper på rad når vi spiller cup. I tillegg er det god styrketrening for beina og gir god balansetrening å løpe i terrenget, og da blir fort en vinn vinn trening :).

Full fart nedover
Guttene klarte seg helt fint igjennom økten og gruset meg de siste hundre meterne tilbake til bilen. De har klart høyere maksfart enn jeg har! Nå håper jeg de ikke ble skremt og klarer å overbevise resten av gruppen om at vi kan ta noen slike økter innimellom vanlig fotballtrening. Kanskje kunne det vært spennende med en hodelykttur eller to når kveldene snart åpner for slik morro også :)

Vindstille og flott i kveld :)

Så kan vi jo håpe på flere slike flotte høstdager framover :)
Dagens runde i fint terreng



0 comments:

Stoltzekleiven opp 2015

9/28/2015 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments



Som evig optimist var jeg påmeldt på Stoltzekleiven opp 2015. Da invitasjonen om å løpe med kollegaer i Acos tikket inn i innboksen min var jeg selvsagt ikke vanskelig å be. Når du sitter behagelig tilbakelent i en komfortabel kontorstol så virker jo ikke Stoltzen som en helt grusom tanke. Det er jo tross alt bare litt over 900 meter med løping, og så høyt opp var det jo ikke når jeg og kidsa gikk opp der sist, var det vel?

Jeg var tidlig ute til start slik at jeg kunne varme godt opp før start. Er jo litt trist at Terje trodde bildet som ble tatt i startområdet var tatt på toppen siden jeg så svett og sliten ut :), men var i alle fall god og varm før vi skulle starte.

Jeg startet nest først i gjengen fra Acos og startet på sekundet 16:44:30, i grunn litt imponerende at tidsskjemaet var på sekundet etter at de hadde sent ut 2697 løpere før meg fra kl 09 om morgenene. Stor tommel opp til IL Varegg som en fantastisk arrangør.

Siden jeg visste at formen var mye dårligere enn sist jeg løp (les gikk) hardt opp her, så var planen å starte forsiktig, men det er noe som skjer når startskuddet går, da er det bare full gass som gjelder. Samtidig kom de jo, den ene Acos’eren etter den andre bakfra, og ville ta meg igjen og jeg kunne jo ikke la de løpe forbi før første sving!!!



På Strava etter løpet, viste det seg at jeg løp til første mellomtid noen sekunder raskere enn da jeg satte pers på 18:56 og pulsklokken viste fort at jeg lå over 90% av makspuls. Jeg visste at pulsen kom til å bli høy og var forberedt på at jeg kom til å ha vondt i 15-20 minutter på vei opp, men hadde nok hatt igjen på toppen for å la den stige litt roligere enn det jeg nå hadde gjort. En etter en forsvant alle fra Acos forbi, men det var inspirasjon i å holde de innenfor synsvidde så lenge som mulig. Jeg passert halvveis etter ca 10 minutter, og selv om jeg nå hadde vært langt inn i rød sone lenge så tenkte jeg at jeg hadde en mulighet til å komme opp på rundt 20 minutter.

Det gikk selvsagt ikke, og smellen kom oppe i «melkesyren», da hadde jeg bein som tømmerstokker og det var vondt bare å tenke på å løfte beina opp neste steintrinn. Det er nå evnen til å presse seg selv slår inn, og jeg har nok fått litt mer en vanlig dose lyst til å pine meg selv i slike situasjoner. Likevel, på en liten «flate» på ett par meter må jeg stoppe i 15-20 sekunder, der og da var unnskyldningen å sleppe forbi 3 stk som lå på helene mine, men det var nok vel så mye fordi det ikke var mer oksygen igjen til beina. Jeg har lært meg at når melkesyren tyter ut igjennom ørene så må man finne noe å fokusere på, i dag ble det å tenk på for hvert eneste trinn å løfte foten høyt nok slik at jeg ikke snublet, enkelt og banalt, men mer avanserte tanker enn det orket jeg ikke.


I bunn av tretrappene viste Garmin klokken at jeg hadde mulighet til å la Sanne vinne tippekonkurransen på tiden min opp. Hun hadde mest tro på pappaen og tippet at jeg kom meg opp på 21 minutter mens Simen og Janicke var mer pessimistiske (les realistiske). Hadde jeg kommet under 23 minutter vil Sanne vært nærmest. Jeg beit tenna sammen og prøvde så godt jeg kunne å ignorere den brennende smerten i lår og legger og konsentrert meg om å puste så rolig som mulig og holde lysten til å stoppe på annethvert trinn i sjakk. På toppen av trappene flater det litt ut og da tenkte jeg helt surrealistisk jeg at jeg kunne jogge litt inn mot mål for å karre meg under 23 minutter, så feil kan man ta. Nå var det mer snakk om å klare å tvinge beina til å bære alle 127 kg’ene de siste meterne til mål.

Stoltzekleiven Opp er akkurat så brutal som man gjør det til selv. Om man har ambisjoner om å gå opp på det maksimale av det man klarer så gjør det vondt. Jeg gikk opp med en snittpuls på 179, som er 91% av makspulsen min og langt inn i rød sone. Mot mål suste det i ørene og jeg hadde hvite og svarte prikker på synet. Alt jeg registrerte var at noen ropte HEIA KNUT, i alle fall så innbilte jeg meg det. Etter målgang la jeg meg rett på rygg og etter 1-2 minutter og litt i tåken begynte jeg å lure på om jeg ville klare å reise meg. Etter noen minutter føltes verden likevel halvveis i vater igjen og jeg orket til og med å posere for noen bilder på toppen.


Allerede nå var lysten til å komme tilbake i 2016 og presse kroppen opp de 313,5 høydemetrene tatt over plassen fra smerten og blodsmaken. Uansett om formen er bedre, og vekten lavere neste år, så blir det like brutalt igjen, det går forhåpentligvis bare fortere.

At noen løp de samme antall høydemeter som meg på 7:58, eller at 392 av 397 deltakere i min aldersklasse var raskere enn meg tar heldigvis ikke fra meg gleden over å ha pushet meg selv opp så fort det var mulig for meg i dag. Så selv om tiden er ikke er noe å rope hurra for er jeg fornøyd med at jeg klaret å skvise ut alt av krefter i skjelvende bein, og i dag kunne jeg ikke gått ett sekund fortere opp. Jeg har likevel litt lyst å sette prestasjonen min i perspektiv og ha ett mål for neste år, annet enn å gruse min egen tid.

Sluttid Knut:23:18
Vinnertid kvinner 75-79 år:22:30

,Knut

0 comments:

All or nothing

9/26/2015 Unknown 0 Comments



Det er bare å innse at jeg er en alt eller ingenting mann. Litt trening, litt bedre kosthold funker ikke noe særlig. All inn, det er da jeg funker. Da kommer jeg meg opp om morgenen og kan trene før jobb for å få tid til nok trening, jeg gidder å lage maten klar dagen i forveien slik at det ikke blir lettvinte usunne løsninger. Poenget er at jeg er altfor makelig anlagt, idet jeg gir etter med lillefingeren så stuper resten av kroppen etter og lander i sofakroken.

Nå har jeg aldri røykt eller snust, men kan tenke meg at det blir litt på samme måten jeg må gjøre det som når man skal slutte. Alt eller ingenting, fast og bestemt.

Nå er det heller ikke slik at jeg ikke har tid til å trene, eller manglende backup fra alle rundt meg for å komme meg ut. På jobb startet jeg og, la oss kalle han Ian (han vil ikke avsløres ovenfor fotballaget sitt når jeg legger ut vektkurvene våre), en konkurranse med ett vektmål hver frem til jul. Håpet var jo at dette skulle trigge meg til å komme igang igjen. Men på mandag vil nok vekten vise det samme som den gjorde for 5 uker siden når vi startet!

Så hva er det som gjør at jeg ikke kommer igang? Det funker jo fint en uke kanskje to før det sklir ut. "Problemet" er hverdagen, alt kan ikke planlegges, til det skjer det for mange ting rundt oss som har innvirkning på når og hvor mye man for trent. For min del tror jeg nøkkelen ligger i å trene LITT uansett hvor seint eller tidlig jeg får gjort det, så holdes hjulene igang. Bare det å ta seg en 30 minutters joggetur kl 22 på kvelden er nok til å gi godfølelsen istedenfor å flippe igjennom reklamebolkene på tv.

I dag skal jeg løpe Stoltzkleiven Opp 2015 med jobben og da kommer jeg til å få karamellsjokk når jeg skjønner hvor dårlig formen egentlig er. Jeg skal uansett gi alt det beina kan for å sette en standard, så får jeg ta en ny test om en stund når jeg har kommet igang med treningen skikkelig.

Mange med meg som jobber med å gå ned i vekt har lett for å tenke alt eller ingenting også når det gjelder mat, jeg vet iallefall at jeg gjør det. Har man først spist litt smågodt kan jeg like gjerne tømme hele posen. Enten er man flink, eller så går alt rett vest. Jeg må helt sikkert jobbe med å bli mer bevist på valgene mine slik at ikke alt blir svart hvit hele tiden, forhåpentligvis kan jeg gradvis bli flinkere.

Alt eller ingenting?

La meg prøve alt!

Men først er det Stoltzen opp i dag, og høstfest med gode venner i kveld :)

Knut

0 comments:

Nye terrengløpesko og kugalskap

8/27/2015 Unknown 0 Comments

Etter å ha blitt lurt ut på en tur i terrenget av Ronny, Opptur Meland #36, har jeg blitt litt frelst. Har i grunn alltid likt å løpe men kroppen har ikke tålt å løpe på asfalt. I terrenget derimot, har jeg ikke problemer med hofter og knær :)

0 comments:

5 første kg i boks

4/20/2015 Unknown 0 Comments

Da var de 5 første kg'ene i boks, var vel strengt tatt i boks forrige uke, men liker at vekten har stabilisert seg før jeg "feirer" :). Hovedgrunnen nå er nok at jeg har funnet tilbake til dietten som jeg vet funker. Denne siste uken har jeg likevel gått opp 0,1 kg men forklaringen er enkel og grei. På lørdag hadde jeg bursdag og det var samtidig vårfest i ungdomslaget med mange gode venner. Det ble en hyggelig kveld og jeg angrer ikke på en eneste ekstra kalori, hverken i fast eller flytende form :).

Nå kommer denne bloggen til sin rett, for min egen del altså, ved at jeg blant annet legger ut vektkurven min her slik at "alle" kan følge med, også når det ikke går på skinner. Nå blir det hard jobbing denne uken for å ta igjen litt av det tapte siden jeg nå ligger litt bak skjemaet mitt :)

Samtidig sliter jeg litt med en vond hel og det blir ikke noe løping i terrenget. Denne uken må jeg satse på sykkel, både ute og inne på rullen.

Vektmål


0 comments:

Mengdetrening med familien

4/05/2015 Unknown 0 Comments

For at jeg skal få lagt inn så mye mengdetrening som jeg ønsker så må noe av den skje sammen med resten av gjengen nede på Holmeknappen og heldigvis er Janicke og ungene ikke vanskelig å be med på sykkel- eller turer i terrenget. Begge kidsa misliker å gå tur langs veien, om det er asfalt eller grus, men så snart de får skog- eller myr under beina så er pågangsmotet upåklagelig :).

Langfredag ble jeg vekket av Simen kl 07:45, og gutten av allerede fullt påkledd med ull fra topp til tå, fleece-bukse og -jakke.  Han lurte på om jeg ikke var klar for en løpetur! Dette fra en som ALDRI får på seg klær før han absolutt må :). Da var det jo ingen vei utenom og 08:05 var vi på vei på Holplandsfjellet. Det gikk litt fort for seg, for ikke å drepe initiativet fra godgutten, så vi gikk uten frokost og uten medbrakt nistepakke. Jeg var litt urolig for hvordan han skulle takle turen med en slik start på dagen, men jeg hadde ingen grunn til bekymring, her var det bonn spiker fra start til mål. Etter knappe 3 minutter pause for å få pusten igjen på toppen bar det nedover igjen i ett forrykende tempo, og vi løp og jogget mesteparten av veien ned. Etterhvert løp Simen mot klokken og ville komme hjem igjen på under 45 minutter. Konkurransegenene har han definitivt fra meg :). Simen spurtet fra far som hadde litt tunge bein de siste hundre metrene og slo til slutt inn på husveggen på 45:25 og meldingen var klar. "Neste gang klarer vi det under 45 minutter pappa for da går du ikke feil på vei ned igjen". Jeg gikk nemlig forbi grinden da vi prøvde en litt annen vei ned denne gangen og "kastet" nok bort minst 2-3 minutter. Helt fantastisk å få treningsøkten ferdig tidlig på dagen samtidig som far og sønn fekk litt alenetid :). Jeg håper inderlig dette ikke var ett engangstilfelle, og neste gang skal jeg sørge for at vi får i oss en matbit før vi starter turen.

Sliten etter en rask oppstigning på Hoplandsfjellet


Påskeaften ble det 7,5 timer med alpinski på beina. Kjempekjekk dag i bakken med sol og silkeføre. Utrolig nok var det nesten ikke folk i bakken heller og uten kø ble det mye kjøring. Ekstra gøy at Sanne knekte koden og nå kjører selv uten hjelp fra pappa eller sele :)

Søndag hadde vi avtalt en tur i terrenget med svigermor og svigerfar. Svigermor skulle vise meg noen alternative ruter i området jeg kunne bruke for lengre rolige treningturer. Vi hadde nettopp fått opp øynene da det ringte på døren kl 09:00 og jeg var veldig spent på kor langt beina til 5 og 8 åringen ville bære etter en lang dag på ski lørdagen. Vi kom oss avgårde rundt 10:30 og Berith og Jan viste vei på sti og over myr opp mot Tveit via ungdomshuset. I skogen bak barnehagen til Sanne fant vi både vanlig disse og slengdisse som måtte prøves :) Det var også veldig spennende med jordkjelleren vi gikk forbi :), tenk dette brukte de som kjøleskap i gamle dager.

Kjekt med slengdisse og spennende med jordkjeller :)

Vel fremme på Tveit, startet vi på stigningen opp på Tveitenipa, og da trengte kidsa litt påfyll av bensin fra ryggsekken til besse og mormor :). Sanne trengte litt support den første delen av bakken og ville sitte på skuldrene til pappen mens Simen og Besse holdt tempoet oppe i front og nådde toppen først. 




Simen skrev oss inn i boka på Tveitanipa for første gang, mens jeg og Sanne poserte ved varden :). På vei ned mot Brakstad ble det stopp for lunsj ved vanntårnet til Besse, maten smaker alltid ekstra godt i friluft :) 

God premie å nå toppen og spise lunsj i ly på vei ned igjen :)

Nå røynet det på for kidsa og det ble litt mer klaging og luring på hvor lenge det var til vi var hjemme, spesielt det lille stykke ute på Brakstad der vi måtte gå langs veien. Vel inne i myrområdet mot Hjertås gikk det derimot lettere, og det var morsomt å se om alle klarte å klatre over gjerdet inne i skogen, men til og med pappa kom seg over. Til slutt nådde vi kjente trakter der vi vanligvis kommer ned fra Hjertåsfjellet og når kidsa da visste at resten av veien gikk på asfalt gikk luften litt ut av ballongen og den siste kilometeren var tung for små og slitne bein.

Morsomst å se om pappa kom seg over gjerdet :)

Vel hjemme etter litt over 4 timer på tur syntes en veldig sliten Simen likevel det hadde vært kjekt å gå laaaaaaaang tur med mormor og besse, spesielt gøy var det også at vi passerte 10 km i den siste bakken ned mot huset :). "Sååååå langt trudde han aldri han skulle gå på tur". Selv om det ble en lang tur på de minste i dag var det to glade barn som kom tilbake til huset. Takk til Berith og Jan som var veivisere og motivatorer for dei små i dag :). Uten at dere var med og hadde litt "bensin" for små barn i sekken hadde jeg muligens måtte hentet bilen fordi de hadde gitt opp da vi gikk langs veien ute på Brakstad :).

Det ble til slutt 10,6 km tur i skog, mark, fjell og myr. Det er utrolig hvor mye og flott turterreng som ligger rett utenfor stuedøren som jeg ikke ante fantes. Jeg tipper det er mange andre som heller ikke aner om disse fine turistene som går overalt i nærområdet vårt og som gir oss en fin mulighet til å velge turer ut fra dagsform, formål og hvem som er med på turen. Jeg gleder meg i alle fall til mange flere fine turer alene og sammen med familien, uten at vi trenger å sette oss i bilen først :). 

Som trening utenom sykling kjenner jeg at dette er mye mye bedre en jogging og gåing langs asfalt og grusveier fordi belastningen på ankler og knær er mye mindre. Dette kommer til å bli en favoritt hos meg for "fatburn" økter fremover :). 

Til slutt løypeprofilen for dagens tur fra www.strava.com

Løypeprofilen fra søndagsturen fra www.strava.com








0 comments:

Utstyret begynner å komme på plass

3/29/2015 Unknown 0 Comments

Denne helgen har det vært fokus på å få orden på treningsutstyret. Janicke og ungene hadde bestilt bursdagspresang til meg og bestemte seg for at pappa skulle få gave litt før bursdagen :) Det passet jo veldig fint siden jeg fikk mekkestativ til sykkel, og det ble raskt tatt i bruk :). Anita var inne som konsulent på innkjøpssiden, hun har bruk samme type stativ siden hun fikk det samme til bursdagen i fjor.

Workstandteam - Elite

Alle syklene fikk seg en skikkelig overhaling og nye wirer på bremser og gir. Blir vel rask klaging fremover om girene slurer litt nå når alle vet at pappa kan fikse :)

Siden jeg har planer om mye trening fremover, så må vi legge litt til rette for familieaktiviteter. Vi har derfor vært på leting etter en påhengsykkel slik at vi får Sanne med oss på tur. Det har vist seg å være vanskelig å finne brukt, må være veldig populært å bruke slike mye til ungene lenge etter at de er passert 8 år :). Skjønte jo fort at det var mange som kunne tenkt seg en slik løsning på tur, og da tenkte de IKKE å sitte foran :). Siden vi har leitet en stund etter en brukt endte vi til slutt opp med å bestille Merida sin fra XXL og etter første tur i dag er vi kjempefornøyd. Sanne synes det var kjekt å være med på tur men var nok litt bekymret for pappen:

Sanne: "Pappa, eg e trøtt i beina"
Pappaen: "Jammen du kan jo bare stoppe å trø og sitte å slappe av!" 
Sanne: "Jammen pappa, klare du å sykle fort da?"

Med Merida sin AfterBike 20″ 1 speed fra XXL kan vi dra
på sykkeltur alle 4. Sanne koste seg :) 
Alle sammen på tur :)

Til slutt litt sykkelnørding. Jeg har, etter at Eli og Jan Ivar har snakket varmt om Trainerroad for å gjøre øktene på rullen litt mer interessant, endelig fått meg en konto. Jeg fikk koblet opp med Garmin 910XT sykkelklokken sammen med Garmin GSC 10 speed and cadence sensor mot Trainerroad uten problemer og kjørte en første rolig økt :). Dessverre har kontrollenheten til Flow rullen tatt kvelden så jeg har bestilt ny. Kommer ikke skikkelig igang med Trainerroad før jeg får den nye kontrollenheten. Da blir det en egen post på oppsettet og første skikkelige økt med FTP test :)


Første rulleøkt med Trainerroad for å teste at all teknologien kommuniserer :)



0 comments:

Jauda.....

3/22/2015 Knut Einar Moldekleiv 1 Comments

Ingen solskinnshistorie her i kveld, om alt som går på skinner, kjempeform, sol og fint sykkelvær! Er vel en mer stormfull, mørk og kald kveld. Skulle liksom ta tak igjen tilbake i september en gang da jeg postet mitt siste innlegg på bloggen, men dengang ei. Det er nå blitt ett halvt år og 8 ekstra kilo siden slik at vekten den 9 mars viste veslevoksne 127,4 kilo igjen. Er ikke helt sikker på om jeg skal le eller grine, men er nå heldigvis slik skrudd sammen at latteren og selvironien sitter løst. Jeg kunne lett gravd ett stort hull med god plass til selvmedlidenhet og mulighet for å ese enda mer ut :)

De siste 2 ukene har jeg hatt fult fokus på sunn mat og lavt kaloriinntak for å kickstarte kropp og sjel. Jeg må på ett eller annet vis få tilbake lysten og fokuset på en sunnere livsstil. Vel, ikke sunnere sånn egentlig, bare tilbake til livsstilen jeg hadde fra jeg startet prosjekt "Big Man Changing" tilbake i 2011 og frem til sommeren 2014. Rett etter Bergen-Voss 2014 viste vekten rett i overkant av 100 kg, så jeg har altså lagt på meg rundt regnet en sekk med sement siden sommeren.

Vekten ga klar melding :)
Tilbake i september da jeg skrev mitt siste blogginnlegg funderte jeg mye på hva som gikk galt, prøvde å finne unnskyldninger for hvorfor jeg hadde latt ting gå så forferdelig til (hadde lyst å bruke sterkere skyts) skogen?

Artig i grunn hvordan små ting av og til er med på å få lasset videre, og ikke veltet. Hadde i dag en liten chat om noe helt annet med Truls, da han kom med ett spørsmål litt på siden.

"Hvordan går det med din trening? Kommet skikkelig i gang?"

Jeg ble svar skyldig, for selv om jeg har kommet litt i gang, er det langt ifra der det bør være. Jeg beklagde meg noe, og brukte ord som krise og forfall, men da kom det som vanlig er fra Truls en enkel betraktning av situasjonen!

"Ingen krise Knut, bare å starte på nytt! Nå vet du hva som skal til. Ny start med erfaring. He he"

Så enkelt er det jo egentlig. Har jo gjort det før så ingen grunn til å finn opp hjulet på nytt :). Det som trengs er å planlegge ukene slik at jeg får tid til å trene i en travel hverdag, ofte kommer da resten av seg selv.

I kveld sender jeg en takk til Truls, han har en evne til å si akkurat det som trengs, når det trengs. Ganske utrolig i grunn, når jeg ikke har sett eller snakket med han på altfor lenge!!

En del av suksessfaktorene har tidligere vært å skrive på bloggen her... så da får dere bære over med meg men det hjelper faktisk å vite at noen der ute leser og bryr seg :)

1 comments:

Abonner på: Innlegg (Atom)