Voss - Geilo 2013 ble ett blodslit
Så var første Voss - Geilo over og her er min opplevelse og den ble litt lang denne her, akkurat som rittet :)
Kristoffer, Terje og jeg drog til Voss fredag ettermiddag. Vi skulle overnatte på Terje sin hytte slik at vi fikk en rolig start på dagen lørdag morgen istedenfor å måtte kjøre tidlig hjemmefra. Vi fikk også tid til en rolig gjennomkjøring av starten på løypen fra Voss til Skjervet fredags kveld og jeg ble overbevist om at det lett kunne gå veldig fort oppover de første 15 km dagen etter. Det ville være viktig å få en skikkelig oppvarming før start.
Vi kunne sove til 07:30 lørdag morgen og jeg var uthvilt og kroppen føltes i\godt slag. Vi fikk god tid til en rolig frokost mens vi nøt godværet og så fikk vi oss 30 minutter oppvarming før vi møtte resten av gjengen fra Studio NOR utenfor Voss Idrettshall sammen med 1500 andre spente syklister.
 |
| Fantastisk vær ved start på Voss :) |
I startområdet hadde fetter Per med seg en gjeng fra Seim IL og vi traff på noen fra Nordhordland sykkelklubb også. Sammen med en del andre vi sto sammen med fra start ble vi en god gjeng som kjørte sammen ut fra Voss sentrum. Terje og en kompis startet noen grupper lenger bak.
 |
| Mange spente syklister å startområdet :) |
Truls tok som vanlig rollen som kaptein og fikk etterhvert organisert ett felt som kjørte oppover mot Skjervet i godt tempo uten at det gikk for fort. Kroppen kjentes veldig bra og jeg var med fremme i gruppen for å dra min del også. Skjervet var mye kjekkere i dag enn under Bergen - Voss, vi var blitt gjort oppmerksom på oljesøl i Skjervet ved start så vi trillet kontrollert ned og samlet gruppen igjen innover mot oppkjøringen til Ulviksfjellet.
Jeg var glad for at Terje og jeg hadde oss en tur inn og prøvekjørte deler av løypen i juli slik at jeg viste hva som ventet meg og jeg var ikke redd for å holde tempoet til gruppen i starten av bakken opp Ulviksfjellet. Halvveis oppi bakken så jeg at vi lå på en snittfart på 14-15 km i timen som kjentes akkurat litt for fort. Akkurat da ropte Truls frem til Anita, som lå foran og hold tempoet oppe, at ho skulle roe ned til rundt 13km/t :). Det var tydelig at ho hadde gode bein i dag! Strava.com viste i etterkant en ok snittfart opp de 6.8 km på 14.2 km/t. Nå var det bare å kose seg og nyte utsikten ned til Ulvik og første drikkestasjon. Jeg viste at det var en del partier nedover med dårlig asfalt så jeg la meg først i siste delen av utforkjøringen slik at jeg kunne kjøre i fred og ro forbi de partiene. Tyngdekraften hjelper meg greit til å ligge i front nedover :)
 |
| Fantastisk utsikt nedover mot Ulvik Bildet tatt på test turen i juli, men været var like bra i dag :) |
Vi tok en kjapp stopp på drikkestasjonen i Ulvik og fikk fylt opp flaskene våre. Det tok litt tid utover fjorden før vi fikk gruppen samlet igjen og så gikk det gikk pent og pyntelig utover mot broen forbi to gruspartier der vi fikk alle helskinnet over uten punkteringer. Jeg tok nå litt ansvar og la meg i front sammen med en annen fra NHSK for å stabilisere farten da det var blitt litt jo-jo kjøring i feltet. Det var et flott skue å se rekken med syklister over nye Hardangerbroen men synet på andre siden var jeg ikke helt forberedt på, sykkelstien som langet seg opp fra broen såg veldig bratt ut og jeg tror den kom uventet på flere en meg! Siden jeg visste at jeg ville trille de andre inn igjen nedover mot fjorden på andre siden tok jeg det rolig oppover sykkelstien for å spare beina mest mulig. Vel nede på flatene igjen etter å ha passert nok et parti med uferdig vei og grus, satte vi igang en rulle i front av feltet og feltet holdt nå bra fart innover mot Eidfjord. I Eidfjord ble det 4-5 minutter stopp med påfyll av drikke og tid til en skive. Renate sleit med å få i seg brødmat og siden jeg hadde mer enn nok energibarer med meg, så gav jeg fra meg en av mine slik at ho fikk i seg litt næring.
Det var nå dette sykkelløpet virkelig begynte, vi skulle opp Måbødalen! Sist jeg var her inne hadde jeg 15 km bak meg før bakken starter, nå hadde jeg 80! Jeg snakket med Kristoffer oppover første delen og det var fort klart at han og Anita hadde en del bedre bein enn mange av oss andre. Kristoffer lurte på om jeg ville at han skulle vente på Dyranut men jeg sa han bare måtte kjøre sitt løp herfra og inn og dermed forsvant han og Anita sakte men sikker ifra oppover bakken.
 |
| Bakke profil for klatringen opp til Dyranut Generert med http://veloviewer.com |
Vi ble geleidet inn på gamleveien like før den første tunnelen og jeg kjørte kontrollert opp til Måbøtunnelen. Jeg ble nå liggende i et lite vakuum, bak Kristoffer og Anita og ett stykke foran Truls og Renate, så da tok jeg meg tid til ett kort stopp for å ta et kjapt bilde :).
 |
| Bilde nedover Måbødalen hvor Truls og Renate befant seg |
Siden sykkelveien rundt Måbøtunnelen er stengt måtte vi sykle igjennom den 1800 meter lange tunnelen. Halvveis igjennom kjente jeg murring i begge lårene og da jeg kom inn på sykkelveien igjen, rett på utsiden av tunnelen måtte jeg stoppe for å få strekt ut en begynnende krampe, og det var nå moroa begynte :).
Da jeg satte meg på sykelen for å fortsette satte jeg høyrefoten fast i pedalen og sparket i fra med venstre, fikk overbalanse, mot høyre selvsagt, og smalt i asfalten. Prøvde så å starte med venstre foten fast i pedalen med motsatt resultat, overbalanse mot venstre og rett i bakken igjen. Tipper dette så rimelig klossete og håpløst ut men nå viste sykkel familien seg god å ha. En gjeng på 10-15 syklister fra ABB hadde stoppet samme plass som meg og et par mann tok ansvar og skubbet meg igang igjen oppover bakken. Takk for hjelpen :)
Da jeg satte meg på sykelen for å fortsette satte jeg høyrefoten fast i pedalen og sparket i fra med venstre, fikk overbalanse, mot høyre selvsagt, og smalt i asfalten. Prøvde så å starte med venstre foten fast i pedalen med motsatt resultat, overbalanse mot venstre og rett i bakken igjen. Tipper dette så rimelig klossete og håpløst ut men nå viste sykkel familien seg god å ha. En gjeng på 10-15 syklister fra ABB hadde stoppet samme plass som meg og et par mann tok ansvar og skubbet meg igang igjen oppover bakken. Takk for hjelpen :)
Jeg måtte ha ett stopp til før Vøringsfossen for å prøve å gå av meg litt krampe og ankom Vøringsfossen 30 sekunder før Truls og Renate.
 |
| Truls og Renate ved Vøringsfossen |
 |
| Prøver å smile :) Skikkelig flott med lange sort sokker foresten :) |
På Vøringsfossen drikkestasjon var de tom for saft og energidrikke så det ble vann på flaskene før vi kom oss på syklene igjen for de siste milene mot Dyranut. Nå var beina som gèle og krampene kom og gikk, til slutt måtte jeg av sykkelen igjen og nå fikk jeg ikke strekt krampene ut skikkelig på egenhånd. Heldigvis snudde Truls og kom ned til meg, jeg la meg beint ut på asfalten og skreik mens han tok tak i venstrefoten, som var verst, og tøyde godt for meg. Nå ble tydeligvis høyrefoten misunnelig og satte igang med voldsomme kramper for å få litt oppmerksomhet den også. Truls ropte til Renate at hun skulle fortsett og så hjalp han meg med å tøye ut krampene i høyrefoten før han hjalp meg på beina igjen og fortsatte oppover etter Renate. Idet Truls forsvant oppover sa han de skulle vente en stund på Dyranut og se om jeg kom etter så vi kunne ha følge over vidden
Det var det ikke noe poeng i for han å tenke på for nå hadde jeg mer eller mindre konstant kramper i begge beina og det gikk veldig seint oppover, 3 - 4 ganger til måtte jeg av sykkelen for å strekke ut og en gang til fikk jeg hjelp av en annen syklist til å strekke ut og bli kvitt krampene. Akkurat da jeg rundet siste svingen og så Dyranut foran meg kjøret Janne forbi meg med bilen til Terje, der viste jeg at sykkelstativet lå i bagasjerommet. Hadde hun stoppet på Dyranut hadde min tur mot Geilo stoppet der og da for jeg hadde ikke hatt viljestyrke til å sykle videre.
På Dyranut, etter å ha konstatert at Janne ikke hadde stoppet, gikk jeg rett forbi bordene med saft og cola og kjøpte meg en Sjokomelk i kafeen og i dag kunne den kostet 100 kroner uten at jeg hadde reagert :) Så ble det cola og tomatsuppe på vei ut. Jammen var det godt med litt varm mat i kroppen som kunne drikkes, skiver var det helt uaktuelt å prøve seg på og jeg var lei energibarer. Heldigvis husket jeg at de bare hadde vann ved Vøringsfossen så jeg tømte ut vannet og fylte opp flaskene med energidrikke igjen. Jeg så meg rundt en siste gang, var Janne der likevel, før jeg satte meg på sykkelen og fortsatte mot Geilo.
Idet jeg kjørte ut fra matstasjonen startet også en gruppe på 11 syklister fra Grenland sykkelklubb og jeg la meg på hjul i venstre rekken godt skjult for vind og bestemte meg for å ligger der frem til de startet rullen. Da måtte jeg nok slippe uansett. Heldigvis starte de aldri noen rulle, to mann lå i front og drog og da var det bare å fokusere på å holde tråkket akkurat lett nok slik at krampene ikke ble for voldsomme og så strekke ut så godt jeg kunne i nedoverbakkene. Det var frustrerende å ligge slik for pulsen var for så vidt lav og fin og slik sett hadde jeg kanskje en del å gi og kunne hjulpet til å dra, men idet jeg fikk litt for mye motstand i pedalene knøt deg seg fra tærne til hoften :( så her var det bare å ligge rolig bak å snylte!
Til slutt, i bakken NEDOVER mot Ustaoset måtte jeg slippe de avgårde, ta tak i en brøytepinne og lirke meg av sykkelen for å strekke ut igjen, jeg hadde nå kramper i nedoverbakke! Jeg fikk tilrop fra noen i en hytte like ved veien om at nå var det bare en kort bakke igjen og så kunne jeg trille til Geilo. Akkurat det var det beste jeg hadde hørt i hele dagen!
Til slutt etter 160 km, 8 timer og 16 minutter kunne jeg endelig trille over målstreken og få en klem av Janicke og et fast håndtrykk fra Kristoffer som også satt ved mål og ventet på meg. Endelig kunne jeg slappe av og få i meg litt varm mat og vente på Terje som kom trillende i mål 15 minutter bak.
Anita og Kristoffer kom i mål på 7 timer og 8 minutter
Truls og Renate kom i mål på 8 timer og 5 minutter
Terje kom i mål på 8 timer og 26 minutter
 |
| 3D profil Voss - Geilo Generert med http://veloviewer.com |
Om jeg var fornøyd med å fullføre Voss - Geilo slik dagen endte opp så hadde fetter Per enda større grunn til det. Ved Sysendammen kjørte han i et hull i asfalten i ett uoppmerksomt øyeblikk og gikk rett i asfalten. Med kraftig forslått skulder gikk det 20 minutter, med hjelp av en tilskuer, å få ordnet punktering og få sykkelen igang igjen. Fetter Per fullførte rittet med ødelagt skulder og kraftig forslått lår, og i følge Janicke og Kristoffer var det så vidt han kunne holde seg fast i sykkelen da han kom i mål. Etter røntgen på Geilo viste det seg han hadde slått ett bein i eller rundt skulderen ut av ledd. Jeg tar av meg hatten av beundring for at han kom seg i mål! Utrolig hva vilje kan utrette :)
Til slutt er det bare å takke alle fra Studio NOR, Nordhordland Sykkelklubb, tilskuere langs løypen, løypevakter, arrangør, bilister som tok godt hensyn til oss syklister, til Janne som ikke stoppet på Dyranut, til gutta fra ABB for å hjelpe meg igang igjen i Måbødalen, til Truls og den ukjente syklisten som forbarmet seg over meg og hjelp å strekke ut for å stoppe krampene.
Jeg har fått spørsmål fra flere hvorfor trodde jeg fikk så mye kramper under Voss - Geilo når Bergen - Voss gikk helt greit i år. Svaret er nok enkelt, bakken er for lang (Eidfjord - Dyranut) og mannen er for tung! Bakken får jeg nok ikke gjort så mye med så da får jeg jobbe litt med mannen igjennom høsten og vinteren :). Nå blir det et par hviledager og så begynner treningen mot rittet til neste år for dette har jeg merkelig nok lyst å gjøre igjen :)
Knut
Godt jobbet!
SvarSlettBakken var fryktelig....
Som du skriver, kom stigningen opp gangveien etter broen "rett i fleisen" - da jeg passerte Eidfjord hørte jeg familien til en rytter som stanset hos dem rope "Er det helt jævlig?!" (...og det var FØR den virkelige bakken begynte- snakk om motivatorer i den familien :-P )Jeg inntok rollen som motivator selv, for en kollega som begynte å smake på kjelleren... fikk dratt/dyttet ham opp til Vøringsfoss, men fikk beskjed om at jeg kunne stikke ved Liseth. Kom meg opp og slukte to glass cola på Dyranut (damen med colaen stod nærmest- orket ikke tanken på og bevege meg bort til hverken skiver eller suppe!)
Kom meg igang igjen og det gikk greit over vidden. Hadde en liten hale på 4-5 ryttere etter meg - ingen andre utenom én som hjalp til. Milen fra Haugastøl til Ustaoset var føltes som TO mil.... etter Ustaoset gikk det bedre- fikk skryt og takk av en kar som hadde lagt på hjulet mitt siden Dyranut...Hyggelig det! (sjekket ham i resultatlistene etterpå- han var i klasse M70 - respekt! )
Fantastisk vær- hyggelige funksjonærer og smilende syklister! Flott natur og ENORME mengder viljestyrke som ble lagt igjen av syklister på alle nivåer oppover "bakken". Heretter vil bakkene her hjemme i Åsanetraktene kun kvalifisere som humper i asfalten!
...merkelig nok får vi vel lyst til dette neste år også, ja :-P
Stå på!
mvh
Tom Kismul, Hylkje
Takker, og vel gjennomført til deg også.
SlettVar mange som kom seg til Geilo på rein viljestyrke ja. Fantastisk kjekt med mange ryttere som motiverte underveis, utrolig at de orket å tenke på en stakkar som sleit :)
Var nesten litt motiverende å se andre som sleit også så følte man seg liksom ikke helt ensom ;)