Nordhordland Rundt 2014
Da var årets første ritt for mange gjennomført. Nordhordland Rundt ble spesielt i år :) siden jeg ikke bare har vært en av mange som har deltatt, men har også vært med å arrangere rittet. Slik går det når man har en driftig kone som har tatt på seg ansvaret som rittleder for Nordhordland Rundt 2014.De siste ukene har det blitt mye jobbing med etterpåmeldinger, flytting av deltakere, endring av grupper osv, men når man ser for ett fantastisk arrangement det ble så er det jo bare kjekt å få være med å hjelpe. Nå er det viktig å si at det er IKKE jeg som har gjort jobben, jeg har bare fått lov til å hjelpe til litt :)
Ved start var det mange spente Nordhordland Sykkelklubb og StudioNOR ryttere på start, alle med ulike ambisjonsnivå, fra Anne Lise Markhus Knudsen med mål om å knuse tiden fra i fjor, via oss som skal sykle i 5:30 gruppen under Bergen-Voss om 2 uker, til Anne Lise (R), Linda, og Eli som skulle sykle sitt første ritt.
Planen var at vi i pulje 9 skulle prøve å senke tiden fra i fjor fra 2:50, til 2:45. Jeg var veldig usikker ved start av to grunner. Jeg har slitt litt med det venstre låret de siste ukene, men med god behandling hos http://www.knarviknaprapatklinikk.no/ håpet jeg på at foten skulle holde i 9 mil, samtidig som det blåste nokså greit fra sør, noe som ville gi oss motvind og mye hard jobbing fra Austreim og "hjem".
 |
| Knut og Jerry Ikke vanskelig å se hvem som var mest nervøs før start ;) |
Vi fikk raskt igang rullekjøring som fungerte noenlunde, perfekt ble det aldri i dag, men jeg følte det fungerte bedre enn på generalprøven forrige helg. Vi tok det pent og pyntelig i bakken opp fra Lundesvingene og i bakken opp forbi Radøy Gjerdenett. Spesielt når Bergen - Voss kommer er det viktig å slappe av og spise i bakkene. Så da trente jeg på det :). For de som har prøvd å spise med høy puls og rask pust så er ikke det bare lett. I bakken forbi Radøy Gjerdenett satte jeg en bit energibar skikkelig godt fast i halsen. Mens jeg panisk prøvde å hoste å harke den opp samtidig som jeg prøvde å få i meg nok luft til å holde beina i gang, tenkte jeg at dette blir en fin overskrift.
"Rittlederens ektemann til sykehus etter ulykke under Nordhordland Rundt", tenker konemor hadde blitt happy da :) :) :)
Etter at vi passerte Sletta begynte jeg å kjenne murring i det venstre låret, like over kneet, akkurat det jeg har slitt med i det siste. Jeg la meg da bak i "bussen" for å prøve å strekke ut litt før det ble for vondt til at jeg kunne holde tritt med feltet. I motsetning til tidligere slapp det med litt tøying, og det tror jeg er 100% naprapat Monica sin fortjeneste, takk for hjelpen :) :).
"Rittlederens ektemann til sykehus etter ulykke under Nordhordland Rundt", tenker konemor hadde blitt happy da :) :) :)
Etter at vi passerte Sletta begynte jeg å kjenne murring i det venstre låret, like over kneet, akkurat det jeg har slitt med i det siste. Jeg la meg da bak i "bussen" for å prøve å strekke ut litt før det ble for vondt til at jeg kunne holde tritt med feltet. I motsetning til tidligere slapp det med litt tøying, og det tror jeg er 100% naprapat Monica sin fortjeneste, takk for hjelpen :) :).
Når jeg var sikker på jeg kunne tråkke skikkelig til igjen la jeg meg tilbake i rullen. Etter en stund gikk det opp for meg at det var flere som ropte forskjellige meldinger til Terje, og at Terje det var meg!!! Hvorfor kaller de meg Terje tenkte jeg noe irritert! Så gikk det altså opp for meg, da vi stod opp kl 05:30 hjemme for å pakke sykkelen i bilen og få skrevet ut de siste oppdaterte påmeldinglistene som skulle være med til start glemte jeg mitt startnummer. Siden min kompis Terje dessverre ikke skulle sykle, byttet jeg navn i påmeldingsystemet og "stjal" hans nummer slik at jeg slapp å kjøre hjem etter mitt. Dermed syklet jeg altså med Terje printet på nummeret på ryggen :) :) :)
 |
| Derfor ble jeg altså hetende Terje i dag :) |
Alle som var med fremme i feltet måtte jobbet godt i dag, særlig siden vi innimellom ble litt få i rullen. Jeg tok ett par magadrag og drog litt ekstra nedover de lengre slakke bakkene mot Lindås. Her har jo jeg med min kroppsfasong min forse :). Kaptein Truls kom frem og stagget meg litt. Han ville ikke at jeg skulle tømme meg helt så tidlig. Det var nok lurt, for kroppen føltes veldig bra og om han ikke hadde kommet opp hadde jeg muligens kjørt litt i hardeste laget en stund.
Da vi kjørte av mot Seim bestemte jeg meg for å kjøre det jeg maktet til mål. Jeg såg da at vi lå ann til å bikke over 2:50 i mål og ville prøve å komme meg under. I fjor endte jeg på 2:50:30 så det hadde vært kult å komme under 2:50. Tor, fetter Per, og Asle ble også med og vi kjørte litt lagtempo inn mot Skaret. Opp skaret var det bare å prøve å bite seg fast i bakhjulet til Tor og Asle, men jeg måtte slippe de med en del meter på toppen, og den luken klarte ikke fetter Per og jeg å tette de siste kilometeren inn mot mål, selv om vi prøve det remmer og tøy kunne holde.
I mål endte jeg på 2:52:21 og ca 1 minutt seinere enn i fjor. Jeg er likevel kjempefornøyd med rittet. I fjor satt jeg bak i bussen mer eller mindre hele veien uten å bidra noe særlig. I dag var jeg fremme å jobbet i rullen nesten hele veien og gjorde jobbe selv fra Seim og hjem. Motvinden fra Austrheim og hjem hjalp ikke den heller ;)
 |
| To fornøyde syklister i mål. Asle ble for sterk fra Skaret og inn |
I målområdet så det ut til å være nesten uten unntak fornøyde syklister. Når vi fikk servert kake av skulemusikken satt ikke smilene mindre løst. Mange frivillige hjelpere gjorde rittet til en flott opplevelse for de 760 deltakerne som stilte til start :)
 |
| Tre av de frivillige: Rittlede Janicke, sjef for etterpåmeldinger på rittdagen Marit, og sjef for utdeling av startnummer og t-skjorter (og løypevakt i Skaret) Beathe |
Det var en veldig fornøyd gjeng som var samlet etter rittet og jeg tror Anne Lise Markhus Knudsen som kjørte inn til en knallsterk 2. plass i kvinneklassen på like over 2:23 var den som smilte bredest. Du er fortsatt helten min Anne Lise :) Men det var mange andre som var fornøyd også. Vi i 5:30 gruppen kom inn på like over 2:50, Linda, Eli, og Anne Lise (R) fullførte sitt første turritt og smilte vel så mye. Jeg tror Anne Lise spesielt fikk mange gode tilrop i siste bakken da vi passerte henne :)
Nå gleder hele gjengen seg til Bergen - Voss om 2 uker og håper på like bra vær :). Så er det vel noen av disse som gleder seg til Color Line Setesdal Tour førstkommende helg også :). God tur og kos dere masse :)
Til slutt håper jeg alt går bra med de som var utsatt for ulykken på Seim og som hadde mindre uhell underveis.
Til slutt håper jeg alt går bra med de som var utsatt for ulykken på Seim og som hadde mindre uhell underveis.
0 comments: