Er ikke lenger nederlag å trene rolig
De to siste sesongene, altså siden jeg startet å trene :), har filosofien vert "bånn pinne" til enhver tid. Jo mer sliten jeg var når jeg kom hjem jo bedre var det. Trodde jeg. Det har også lenge føltes som et nederlag om jeg ikke klarte å gjennomføre en intervall økt skikkelig. Sakte men sikkert har det glidd inn en annen mentalitet og jeg er ikke lenger "redd" for å trene rolig.I dag fikk jeg tid til å gå på Geir Iden sin Bergen-Voss spinning i Åsane og vi skulle kjøre de vanlige 4x10min intervallene med terskeltrening. På første intervallet sleit jeg voldsomt med å komme meg opp i puls, og det var omtrent umulig å holde pulsen oppe. Selv i de to innlagte tunge dragene som Geir hadde lagt inn i minutt 4 og 8 fikk jeg ikke presset pulsen lenger en til 83%. Forskjellen i dag og tidligere er at jeg nå la meg ned på rundt 70% og fullførte økten stille og rolig uten å prøve meg på de 3 neste intervallene.
Istedenfor å ta dette som et nederlag kjenner jeg på at det var godt å få trent, samt at kroppen nok trengte en dag til med rolig trening :) og det skal man nok lytte til :). Både Truls Berntsen og Geir Iden som jeg kjører intervalløkter med nå på vintersesongen er opptatt av at man skal være opplagt og klar når man skal kjøre intervalløktene.
Her er hva Johan Kaggestad sier om rolig trening på sin blogg på TV2 Sporty – Kom deg av tredemølla, tren mer variert!:
"Når det gjelder intensitet, anbefaler jeg et enkelt råd – annenhver treningsdag løper du rolig, og den andre noe hardere. Hva er rolig? Det som er rolig for deg, er ikke nødvendigvis rolig for en annen, det er selvfølgelig relatert til formen. For løpedronningene Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var rolig løping 4 minutter pr. km, for de fleste er det fort så det holder."
...
...
"Mange er i en fase der det er mer enn krevende å løpe en tur på 30-45 minutter sammenhengende. Det er lov å gå."
...
Spesielt siste setningen over er viktig for meg, nemlig å trene rolig nok ved å gå i alle fall i deler av en løpe økt! Jeg må nok også øve mentalt på rolige økter, det føles nemlig tyngre en man skal tro å trene rolig og man må om mulig være mer disiplinert under disse øktene sammenlignet med intervall øktene. Har jeg en god dag, noen man gjerne har om man skal trene rolig :), er det fort gjort at en rolig økt blir for tung. Det får jeg så svi for på den neste harde økten og ende opp med to halvveis treninger istedenfor to gode.
Silja i farta har listet opp 10 tips for å løpe rolig nok på sin blogg. Jeg likte spesielt det første punktet hun listet opp :)
"Øve-øve-øve! Man blir god på det man øver på; å løpe rolig må øves på!"
Dette gjelder selvsagt like mye på sykkelen som på beina og blir viktig for meg å trene på utover våren.
Vil også linke til en interessant artikkel i http://www.dagensmedisin.no/
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/mye-rolig-trening-skapte-idrettsstjerner/
Når man yr og full av energi endelig kan sette seg på karbon hingsten uti mars blir det viktig å være disiplinert. Jeg kjenner på meg at jeg da må jobbe med å holde meg litt i tøylene og huske på at det er viktig med lange OG rolige turer.
Gleder meg :)
BRA! Skal man være i stand til å yte på de harde øktene så forutsetter det at man har rolig økter mellom de harde. Siden det formmessig er viktig å prioritere de harde øktene så blir det dermed også svært viktig at man greier å holde de rolig øktene rolig nok! ;-)
SvarSlettEtter konkurranser derimot kan man føle seg mer død enn levende og det er også riktig; i konkurranser kjører man nemlig helt på grensa av hva man kan greie og da vil man nødvendigvis føle seg helt utkjørt etterpå. På trening må man derfor nødvendigvis ligge godt under konkurranse/maks-nivå; ellers greier man ikke restituere nok og man greier ikke å opprettholde treninga!
Jo mer erfaring man får med egen kropp jo lettere blir det. Du lærer å kjenne hvor lang tid du trenger til restitusjon og du erfarer hvor mye en økt krever av kroppen, både underveis og etterpå.
Lykke til :-)