Er trening bare luksus man unner seg?
Etter Nordhordland rundt og Bergen - Voss skjedde det som ikke skulle eller burde skje, det ble mye mindre trening og i Juni logget jeg bare 13 timer med trening. "Bare" 13 timer vil mange si, men da jeg har ligget rundt 30 timer pr mnd så var dette ikke spesielt bra :(
Siden jeg er påmeldt til Voss - Geilo 26 August så håpet jeg at det skulle være motivasjonsfaktoren som ville holde meg i ørene og gjøre at jeg opprettholdt trenings lysten så nå lurer jeg litt på hvorfor ting stoppet opp!
Svaret tror jeg er veldig enkelt, jeg er i utgangspunktet makelig anlagt og trenger derfor gode rutiner å følge og så snart ting faller litt ut så raser hele korthuset. Jeg endte jo tross alt ikke opp med en maks vekt på 150+ ved å være ekstremt glad i å trene og spise sunt de første 33 årene. I sommer har det blitt mye på alle fronter med jobbreising, jobbing med og på tomten da vi endelig har fått godkjent byggesøknad. At vi har godt med prosjekter på jobb og endelig kan jobbe på tomten skulle jo i utgangspunktet være supert, men har blitt brukt litt som unnskyldning for å ikke komme seg ut på trening.
"Uff, nei, det har vert så mye stress på jobb i dag, jeg trenger å slappe av på sofaen litt"
"Jeg har jo tross alt samlet kvister og ris på tomten i kveld, så da fortjener jeg nok en halv liter is ved siden av jordbærene mens vi ser 4 episoder med How I Met Your Mother"
"Om jeg bare lager 4 skiver til lunch istedenfor salat i dag, så kommer jeg meg ut døren 5 minutter tidligere"
"Klart jeg har fortjent en 100 grams sjokolade på vei hjem i dag. Jeg har tross alt jobbet hardt i hele dag og fått gjort mye (sittende stille på kontorstolen min foran PC'en i 8 timer!)"
"Osv....."Så det mangler ikke på unnskyldninger. Nå er det heldigvis ikke sånn at jeg har mistet HELT lysten på å trene, den har bare vært godt gjemt :). Jeg har tross alt fått meg et par sykkelturer og noen løpeturer.
Men i dag fikk jeg en liten vekker fra min kjære: "Ka e det med deg for tiden, du e blitt så glemsom igjen og så er du sur og gretten, er du stresset?", bortsett fra at hun mente å si distrée så trengte jeg ikke kjenne hardt etter for å innse at hun hadde rett.
Det var ikke vanskelig å koble dette sammen med den dårlige samvittigheten for at treningen uteblir. Når kostholdet i tillegg, som unnskyldningene over viser, har sprukket er resultatet blitt + 6kg på 4-5 uker :( og vekten stoppet i dag på 112.5 kg og jeg var dermed tilbake over 110kg! Noe jeg var sikker på aldri skulle skje!
Det er ikke vanskelig å skjønne sammenhengen mellom plusskiloene og mindre trening og usunn mat. Men jeg lurer på om ikke humøret, konsentrasjonen, hukommelsen, osv ikke også er påvirket.
I følge artikkelen under er det nok noe i dette
"http://www.cheshire.mmu.ac.uk/exspsci/newsevents/news.php?number=152"
Så tilbake til overskriften. Er trening bare en luksus man unner seg? Selvsagt er det luksus å kunne ta seg tid til å trene og ha anledning til å kjøpe utstyr og ha medlemskap på treningsstudio, jeg er ikke mer blasert en som så. Men det er også snakk om prioritering over andre ting man ellers vill gjort eller brukt penger på og jeg eg blitt hellig overbevist om at det er en prioritering som gir meg igjen på andre områder.
Jeg blir mer omgjengelig og og orker mer med familien, jeg blir mer effektiv og konsentrert på jobb og det går mer automatisk å spise sunt som hjelper veldig på vektnedgangen. Så nå er det bare å brette opp armene og komme igang med treningen igjen!
Ikkje kjekt, Knut !
SvarSlettOm det er en trøst, så er du i godt selskap, treningsinnsatsen min gikk også i bånn etter Bergen-Voss.
Synd med kiloene då...
Du kommer nok sterkt tilbake på treningsfrontet, det er eg sikker på :)
Er tilbake for fult igjen no. Fått inn 250 km på 5 dager + en styrkeøkt :) og formen kjennes i grunn ikke så aller verst.
SvarSlettDet som var mest irriterende var pluss kiloene, spesielt når man vet hvor hardt man har jobbet for å bli kvitt de, men jeg skal få orden på det også :)