Kjempehelg på Voss med test av deler av Voss - Geilo løypen

7/23/2013 Knut Einar Moldekleiv 0 Comments

Som jeg skrev i forrige post har det ikke vært mye trening i det siste. Siden både jeg og Terje har ferie bestemte vi oss for en 2.5 dagers guttetur til Voss. Til forskjell fra tidligere gutteturer ble baggen pakket full av sykkelklær, pulsbelte, pulsklokke, sittekrem, energidrikke og energibarer. På Kiwi fikset vi middag og kjøpte skinke og pasta til frokost før sykkelturen lørdag og søndag, siden jeg var på tur med Terje ble det ikke få flasker Pepsi Max heller :)

Planen var å booste oppkjøringen frem mot Voss - Geilo med to langturer denne helgen samt test kjøring av min store skrekk, bakken fra Eidfjord til Dyranut.

Lørdag - Tur retur Voss - Hardangerbroen:

Vi startet på Voss AMFI litt etter klokken 10 og tok det pent og rolig oppover mot Skjervet. Det ble raskt klart for oss begge at oppvarming blir viktig før starten på Voss - Geilo, for starten er nokså tøff med lange seige motbakker og selv om det ikke er bratt vil det fort suge krefter om vi er litt for ivrig i starten.

Bakke profil for starten Voss - Geilo
Generert med http://veloviewer.com


Det var utrolig deilig å sykle Skjervet, nedover :), men det la en liten demper siden jeg jo var klar over at jeg skulle opp igjen 3-4 timer senere på dagen.

Siden vi skulle prøvekjøre første del av Voss - Geilo løypen syklet vi over Ulviksfjellet og var spent på hvr hard den stigningen var. Stigningen er rundt 6,7 km med en snitt på ca 5 grader og her syklet vi i hvert vårt tempo. Jeg prøvde å holde meg på en puls rundt 80-82% HR max og kjørte opp med en snittfart på 12.4 km/t og det jeg var rimelig happy med. Formen kjentes altså ikke ut til å være helt på bunn :). Her blir det også viktig å komme opp så billig som mulig under Voss - Geilo for å ha mest mulig sprut i beina når klatringen til Dyranut starter 3 - 4 mil senere.


Bakke profil for klatringen opp på Ulvik fjellet
Generert med http://veloviewer.com

Da vi duppet ned mot Ulvik ble vi møtt av en fantastisk utsikt:

Flott utsikt ned mot Ulvik
Obs obs obs, i utforkjøringen ned mot Ulvik må man være forsiktig under Voss - Geilo. Det er et par partier med veldig dårlig asfalt med langsgående furer i asfalten. Disse lå i dag i skygge fra trær og busker og "forsvant" litt og kom derfor veldig brått på.

Utover fjorden mot Hardangerbroen tok vi det piano og tok oss tid til noen bilder ved broen før vi snudde tilbake mot Voss.

En stopp for en matbit og bilde med Hardangerbroen i bakgrunnen
Vel tilbake på Voss etter drøyt 106 km innså vi begge at dette var en hard tur etter mange ukers slapp trening, noe dagens høydeprofil også viste og vi var begge en smule bekymret for morgendagens sykkeltur opp til Dyranut!
106 km med tur retur Voss - Hardangerbroen

Søndag - Test av stigningen til Dyranut:

Søndag morgen startet vi tidlig og ankom Brimnes kai litt før 09:00. Beina var tunge i starten etter gårsdagen, men det hjalp med en fantastisk utsikt innover fjorden :)

Fantastisk vær og en enorm utsikt innover fjorden mot Eidfjord og Ulvik
Vi tok det pent og rolig inn til Øvre Eidfjord og når beina først var blitt varme så kjentes de ikke så aller verst likevel. Vi hadde avtalt å kjøre hvert vårt løp opp til Dyranut, og Terje var nok ikke helt overbevist om å komme seg til toppen da han sleit veldig med kramper på slutten av gårsdagen.

Jeg valgte å kjøre gamleveien så mye som mulig og måtte bare igjennom en tunnel, nummer 2 fra Øvre Eidfjord, da gamleveien der var stengt pga ras. Turen igjennom tunnelen gikk helt greit og bilene som passerte meg holdt god avstand. Jeg konsentrerte meg hele tiden med å holde meg under 85% HR max og det gikk for det meste bortsett fra siste delen på utsiden av den nest siste tunnelen, der var det rimelig bratt med over 10% stigning og da snek pulsen seg opp i 88% HR max en liten stund.

På toppen av Vøringsfossen stod det et par busslaster med turister, og jeg fikk applaus og tilrop da jeg passerte, nesten litt TdF følelse :) :) :). Heldigvis var jeg ikke helt tom i beina enda, og godt var det da det var rundt 2 mil igjen til toppen! Nå var det bare å gire opp og prøve å øke farten men forsatt ligge under syregrensen. Siste utfordringen kom i bakken opp fra Sysendammen og jeg prøvde å være disiplinert å roet ned tempo igjen. Under Voss - Geilo er det tross alt 55 km igjen fra Dyranut :)

Bakke profil for klatringen opp til Dyranut
Generert med http://veloviewer.com

Til slutt etter 1230 høydemeter, 28 km, og 2 timer og 16 minutter i motebakke kunne jeg nyte litt velfortjent godsaker på Dyranut :).

Var ikke vanskelig å smile på toppen :)
Påfyll av energi på Dyranut

Like etter ankom også en fornøyd Terje toppen med overraskende gode bein :)

Jeg er glad vi tok turen inn for å testkjøre Voss - Geilo traseen og jeg har nå en plan for gjennomføringen. Håpet er å starte i gruppen med syklister fra Studio NOR og så følge den så billig som mulig til Øvre Eidfjord. Derfra og opp skal jeg konsentrere meg om meg selv og sykle opp til Dyranut i mitt eget tempo uten å stresse med å "henge på" noen oppover, så får jeg heller sykle solo ned til Geilo fra toppen.

Etter å ha fylt på litt energi med sjokolademelk på toppen var det bare å trille ned til kaien igjen og nyte utsikten :). Til alle som skal sykle Voss - Geilo 2013. Det er bare å glede seg. Dette blir morro!



0 comments:

Er trening bare luksus man unner seg?

7/20/2013 Knut Einar Moldekleiv 2 Comments

Etter Nordhordland rundt og Bergen - Voss skjedde det som ikke skulle eller burde skje, det ble mye mindre trening og i Juni logget jeg bare 13 timer med trening. "Bare" 13 timer vil mange si, men da jeg har ligget rundt 30 timer pr mnd så var dette ikke spesielt bra :(

Siden jeg er påmeldt til Voss - Geilo 26 August så håpet jeg at det skulle være motivasjonsfaktoren som ville holde meg i ørene og gjøre at jeg opprettholdt trenings lysten så nå lurer jeg litt på hvorfor ting stoppet opp!

Svaret tror jeg er veldig enkelt, jeg er i utgangspunktet makelig anlagt og trenger derfor gode rutiner Ã¥ følge og sÃ¥ snart ting faller litt ut sÃ¥ raser hele korthuset. Jeg endte jo tross alt ikke opp med en maks vekt pÃ¥ 150+ ved Ã¥ være ekstremt glad i Ã¥ trene og spise sunt de første 33 Ã¥rene. I sommer har det blitt mye pÃ¥ alle fronter med jobbreising, jobbing med og pÃ¥ tomten da vi endelig har fÃ¥tt godkjent byggesøknad. At vi har godt med prosjekter pÃ¥ jobb og endelig kan jobbe pÃ¥ tomten skulle jo i utgangspunktet være supert, men har blitt brukt litt som unnskyldning for Ã¥ ikke komme seg ut pÃ¥ trening. 

"Uff, nei, det har vert så mye stress på jobb i dag, jeg trenger å slappe av på sofaen litt"
"Jeg har jo tross alt samlet kvister og ris pÃ¥ tomten i kveld, sÃ¥ da fortjener jeg nok en halv liter is ved siden av jordbærene mens vi ser 4 episoder med How I Met Your Mother" 
"Om jeg bare lager 4 skiver til lunch istedenfor salat i dag, så kommer jeg meg ut døren 5 minutter tidligere"
"Klart jeg har fortjent en 100 grams sjokolade på vei hjem i dag. Jeg har tross alt jobbet hardt i hele dag og fått gjort mye (sittende stille på kontorstolen min foran PC'en i 8 timer!)"
"Osv....."
Så det mangler ikke på unnskyldninger. Nå er det heldigvis ikke sånn at jeg har mistet HELT lysten på å trene, den har bare vært godt gjemt :). Jeg har tross alt fått meg et par sykkelturer og noen løpeturer.

Men i dag fikk jeg en liten vekker fra min kjære: "Ka e det med deg for tiden, du e blitt så glemsom igjen og så er du sur og gretten, er du stresset?", bortsett fra at hun mente å si distrée så trengte jeg ikke kjenne hardt etter for å innse at hun hadde rett.

Det var ikke vanskelig å koble dette sammen med den dårlige samvittigheten for at treningen uteblir. Når kostholdet i tillegg, som unnskyldningene over viser, har sprukket er resultatet blitt + 6kg på 4-5 uker :( og vekten stoppet i dag på 112.5 kg og jeg var dermed tilbake over 110kg! Noe jeg var sikker på aldri skulle skje!

Det er ikke vanskelig å skjønne sammenhengen mellom plusskiloene og mindre trening og usunn mat. Men jeg lurer på om ikke humøret, konsentrasjonen, hukommelsen, osv ikke også er påvirket.

I følge artikkelen under er det nok noe i dette

"http://www.cheshire.mmu.ac.uk/exspsci/newsevents/news.php?number=152"

Så tilbake til overskriften. Er trening bare en luksus man unner seg? Selvsagt er det luksus å kunne ta seg tid til å trene og ha anledning til å kjøpe utstyr og ha medlemskap på treningsstudio, jeg er ikke mer blasert en som så. Men det er også snakk om prioritering over andre ting man ellers vill gjort eller brukt penger på og jeg eg blitt hellig overbevist om at det er en prioritering som gir meg igjen på andre områder.

Jeg blir mer omgjengelig og og orker mer med familien, jeg blir mer effektiv og konsentrert på jobb og det går mer automatisk å spise sunt som hjelper veldig på vektnedgangen. Så nå er det bare å brette opp armene og komme igang med treningen igjen!


2 comments: