Så kom det en tung dag på sykkelen
Det var vel bare et spørsmål om når det skulle komme en skikkelig tung dag på sykkelen. Formkurven har pekt rimelig flott oppover i det siste. Etter langturen med gjengen fra Studio NOR på torsdag ble det trenings fri på fredagen. Lørdag hadde jeg avtale med Terje og Kristoffer at vi skulle ha en formtest fra Kristoffer, Hilland feltet i Alversund, og rundt Manger. På denne test runden kjører vi opp Lifjellet og jeg gledde meg til å teste ut den bakken siden jeg ikke har kjørt den enda denne sesongen.Terje er i selverklært elendig form og har nok ikke fått trent så mye som han ville denne sesongen. Avtalen var at vi skulle starte sammen og når vi var blitt varme skulle vi sykle det vi klarte tilbake slik at vi etterpå kunne sjekke tidene opp mot persen på 1:13:29 fra 25 mai i fjor.
Vi startet i et forholdsvis rolig tempo selv om jeg sørget for at det ikke droppet for mye og da vi passerte Tjorehagen økte jeg tempoet slik at vi lå på ett snitt på rundt 28 km/t. Jeg kjente fort at dette kom til å bli en tung dag og beina kjentes stokk stive allerede.
Da vi tippet over siste bakketoppen før nedkjøringen til Lifjellet begynte jeg å grue meg for jeg viste at dette kom til å gjøre vondt, men med Terje halsende bak var det bare å stålsette seg. Jeg byttet skjermbilde på pulsklokken slik at jeg ikke skulle bli for opphengt i pulsen på vei opp og hadde bare ett mål for øyet, å holde Terje bak meg. Men han beit seg irriterende fast og jeg kunne konstant høre han puste å pese, i det minste hørtes han ut til å slite litt med tempoet han også. På det bratteste partiet seilte Kristoffer forbi, som forventet, og det var boosten jeg trengte. Selv om beina skreik nei, nei, nei, klarte jeg å pushe litt til slik at jeg fikk utjevnet tempoet til Kristoffer og endelig slapp Terje. På toppen var jeg nok 15 sekunder bak Kristoffer og 30 sekunder foran Terje. Men det hadde kostet. Da vi kom til Manger hadde jeg kjørt inn Kristoffer og vi bestemte oss for å kjøre litt rolig og vente på Terje. Noe jeg var ekstremt glad for :)
Resten av turen byttet Kristoffer og jeg på å dra slik at vi kjørte opp, og så opprettholdt en snittfart på rundt 27 km/t da den hadde falt litt på vei opp Lifjellet :). Beina ble stivere og stivere og da vi hadde 5 minutter igjen satte Terje inn ett lite støt i bakken ved 70 sonen like før Hilland og da var det over og ut for meg. Med krampe på innsiden av begge lårene måtte jeg se han og Kristoffer skli sakte men sikkert ifra og vel tilbake hos Kristoffer slo de meg med rundt ett minutt.
Så var det tiden, den ble 1:13:51 noe som var ca 30 sekunder saktere en rekorden fra mai i fjor. Noe jeg til å begynne med ikke var super happy med. Terje tilbydde å kjøre meg hjem, men jeg tenkte det var greit å sykle ut litt melkesyre av stokk stive bein, pluss at jeg ikke ville gi han en enda bedre dag :). På vei opp Isdalbakken, med knærne pekende mer eller mindre vinkelrett ut til siden og full av angst for å velte fordi det var så vidt sykkelen beveget seg fremover, angret jeg på staheten min! Men jeg kom meg hjem til slutt på et vis. Totalt ble det 58.5 tunge km i dag.
 |
| Pulsprofilen for turen rundt Manger |
På søndag var planen å sykle NH-Rundt tidlig på morgenen, men jeg hadde verdens beste unnskyldning for å la det være. Vi skulle arrangere mini-cup i Leirdalen for 2006 guttene og jenten jeg er trener for, og jeg var glad for å kunne skylde på at jeg trengte god tid til å forberede banen for å ta i mot totalt 60-70 ivrige gutter og jenter :). Så søndag ble det ingen sykling selv om Anita tydeligvis savnet meg ;) ;) ;) på langturen var det godt med en kviledag!!!
I dag, mandag, ble det 1 time og 15 minutter rolig restitusjons trening på rullen og vasking av sykkelen, så er vi klar for langtur med Terje i morgen :)
0 comments: