Først bekymret og så fornøyd - Tror jeg har knekt koden :)

1/25/2013 Knut Einar Moldekleiv 1 Comments

Bekymret:

I går ble det ikke trening, det ble litt jobbing med mamma istedenfor den vanlige torsdags spinningen, så i dag kriblet det godt i beina. Når kidsa var på vei i seng og Janicke på vei i sofaen med Idol, kledde jeg på meg med to lag ull, treningsklær, joggesko og våget meg ut døren på en jogge/gåtur i snøstormen.

Det ble jogging ned dalesvingene og rask gange opp igjen, slik at jeg holdt meg til fat-burn i sone 1 og sone 2 :). SÅ mens eg gikk der og koste meg, for jeg gjorde virkelig det i dag, så begynte jeg å tenke litt. For 2-3 år siden ville jeg sittet i en bil og kjørt opp Dalesvingene og ristet kraftig på hode over "han der idioten som ikke har noe bedre å ta seg til enn å løpe i drittværet". I dag var jeg "han der idioten"!! Og det bekymret meg en liten stund, hvordan kom jeg hit? Hva skjedde?

Fornøyd:

Bekymringen ga seg fort, og jeg begynte å tenke litt over grunnen til at jeg nå var ute å gikk i drittværet en fredagskveld istedenfor å synke ned i sofaen med Idol og en stor melkesjokolade. Tredje gangen opp Dalesvingene kom svaret. Kidsa, det er kidsa som er "skyld" i forvandlingen. Så hvorfor det, vel, det er mange grunner, men en av de jeg tenkte over i dag var opplevelser fra 17. Mai.

Jeg har alltid grudd meg til 17. Mai, i alle fall dersom det var fint vær og varmt ute. Da skulle vi jo gå med kidsa fra vegaskiftet inn mot Tveit og til kirken, altså opp HELE "Klarabrekko". Det betydde at jeg kom til å svette og bli ukomfortabel, jeg kom til å puste å pese mens jeg prøver å svare på spørsmål fra Simen, og Simen kom til å spørre koffor eg svettet sånn. Så mens jeg gikk der, opp dalesvingene for 4. gang, så visste jeg hvorfor jeg gjør dette, det er for kidsa, for at de skal få en sunn og frisk pappa som orker å være med på masse morro, ikke bare gå i 17. Mai tog uten at skjorten blir gjennomvåt av svette, men masse morro. Det var bare dette 17 Mai toget som representerte disse tankene i dag. Så da jeg kom opp Dalesvingene 4. gangen, snudde jeg og jogget med lette steg ned en siste gang før jeg veldig fornøyd gikk hjemover, opp bakken for 5 gang. Med lette bein fløt jeg bortover veien og la knapt merke til vinden og snøen som pisket i ansiktet, for nå visste jeg:

Jeg har knekt koden og funnet den indre driven som trengs: Denne gangen er det ikke bare enda en slankekur, denne gangen har jeg snudd arket og startet ett nytt kapittel :)

Da jeg kom hjem satte jeg meg 15 minutter på sykkelen for å sykle ut litt stivhet av beina for å være klar for spinning med Truls Berntsen på Studio NOR i morgen :)

Knut