Langfredag ble jeg vekket av Simen kl 07:45, og gutten av allerede fullt påkledd med ull fra topp til tå, fleece-bukse og -jakke.  Han lurte på om jeg ikke var klar for en løpetur! Dette fra en som ALDRI får på seg klær før han absolutt må :). Da var det jo ingen vei utenom og 08:05 var vi på vei på Holplandsfjellet. Det gikk litt fort for seg, for ikke å drepe initiativet fra godgutten, så vi gikk uten frokost og uten medbrakt nistepakke. Jeg var litt urolig for hvordan han skulle takle turen med en slik start på dagen, men jeg hadde ingen grunn til bekymring, her var det bonn spiker fra start til mål. Etter knappe 3 minutter pause for å få pusten igjen på toppen bar det nedover igjen i ett forrykende tempo, og vi løp og jogget mesteparten av veien ned. Etterhvert løp Simen mot klokken og ville komme hjem igjen på under 45 minutter. Konkurransegenene har han definitivt fra meg :). Simen spurtet fra far som hadde litt tunge bein de siste hundre metrene og slo til slutt inn på husveggen på 45:25 og meldingen var klar. "Neste gang klarer vi det under 45 minutter pappa for da går du ikke feil på vei ned igjen". Jeg gikk nemlig forbi grinden da vi prøvde en litt annen vei ned denne gangen og "kastet" nok bort minst 2-3 minutter. Helt fantastisk å få treningsøkten ferdig tidlig på dagen samtidig som far og sønn fekk litt alenetid :). Jeg håper inderlig dette ikke var ett engangstilfelle, og neste gang skal jeg sørge for at vi får i oss en matbit før vi starter turen.

Påskeaften ble det 7,5 timer med alpinski på beina. Kjempekjekk dag i bakken med sol og silkeføre. Utrolig nok var det nesten ikke folk i bakken heller og uten kø ble det mye kjøring. Ekstra gøy at Sanne knekte koden og nå kjører selv uten hjelp fra pappa eller sele :)

Søndag hadde vi avtalt en tur i terrenget med svigermor og svigerfar. Svigermor skulle vise meg noen alternative ruter i området jeg kunne bruke for lengre rolige treningturer. Vi hadde nettopp fått opp øynene da det ringte på døren kl 09:00 og jeg var veldig spent på kor langt beina til 5 og 8 åringen ville bære etter en lang dag på ski lørdagen. Vi kom oss avgårde rundt 10:30 og Berith og Jan viste vei på sti og over myr opp mot Tveit via ungdomshuset. I skogen bak barnehagen til Sanne fant vi både vanlig disse og slengdisse som måtte prøves :) Det var også veldig spennende med jordkjelleren vi gikk forbi :), tenk dette brukte de som kjøleskap i gamle dager.

Simen skrev oss inn i boka på Tveitanipa for første gang, mens jeg og Sanne poserte ved varden :). På vei ned mot Brakstad ble det stopp for lunsj ved vanntårnet til Besse, maten smaker alltid ekstra godt i friluft :) 

Nå røynet det på for kidsa og det ble litt mer klaging og luring på hvor lenge det var til vi var hjemme, spesielt det lille stykke ute på Brakstad der vi måtte gå langs veien. Vel inne i myrområdet mot Hjertås gikk det derimot lettere, og det var morsomt å se om alle klarte å klatre over gjerdet inne i skogen, men til og med pappa kom seg over. Til slutt nådde vi kjente trakter der vi vanligvis kommer ned fra Hjertåsfjellet og når kidsa da visste at resten av veien gikk på asfalt gikk luften litt ut av ballongen og den siste kilometeren var tung for små og slitne bein.

Vel hjemme etter litt over 4 timer på tur syntes en veldig sliten Simen likevel det hadde vært kjekt å gå laaaaaaaang tur med mormor og besse, spesielt gøy var det også at vi passerte 10 km i den siste bakken ned mot huset :). "Sååååå langt trudde han aldri han skulle gå på tur". Selv om det ble en lang tur på de minste i dag var det to glade barn som kom tilbake til huset. Takk til Berith og Jan som var veivisere og motivatorer for dei små i dag :). Uten at dere var med og hadde litt "bensin" for små barn i sekken hadde jeg muligens måtte hentet bilen fordi de hadde gitt opp da vi gikk langs veien ute på Brakstad :).

Det ble til slutt 10,6 km tur i skog, mark, fjell og myr. Det er utrolig hvor mye og flott turterreng som ligger rett utenfor stuedøren som jeg ikke ante fantes. Jeg tipper det er mange andre som heller ikke aner om disse fine turistene som går overalt i nærområdet vårt og som gir oss en fin mulighet til å velge turer ut fra dagsform, formål og hvem som er med på turen. Jeg gleder meg i alle fall til mange flere fine turer alene og sammen med familien, uten at vi trenger å sette oss i bilen først :). 

Som trening utenom sykling kjenner jeg at dette er mye mye bedre en jogging og gåing langs asfalt og grusveier fordi belastningen på ankler og knær er mye mindre. Dette kommer til å bli en favoritt hos meg for "fatburn" økter fremover :). 

Til slutt løypeprofilen for dagens tur fra www.strava.com